[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Keshar Jung Rayamajhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keshar Jung Rayamajhi
Født1919Rediger på Wikidata
Død17. des. 2012Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiNepal Communist Party

Keshar Jung Rayamajhi (Jung er også noen ganger transkribert Jang, født i Palpa i 1919, død 17. desember 2012[1]) var en nepalsk politiker. Han var opprinnelig generalsekretær i Nepals Kommunistiske Parti (NKP), og ble seinere en sentral rojalist.

Han studerte medisin i Calcutta. Her gikk han også inn i Nepals Kommunistiske Parti i 1949.

Kommunistleder

[rediger | rediger kilde]

Rayamajhis første år som generalsekretær

[rediger | rediger kilde]

Rayamajhi tok over som generalsekretær i NKP da Man Mohan Adhikari dro til Kina for å få medisinsk behandling. Han blei valgt til posten på NKPs 2. landsmøte i 1957.

Ahdikari hadde alt innleda det venstrefløya i partiet mente var et for nært samarbeid med slottet, da han i 1955 erklærte at partiet anerkjente kongen som Nepals statsoverhode – angivelig en del av en politisk handel for å få NKP legalisert.

Foran landets første parlamentsvalg våren 1959 var det uenighet om NKP stulle delta.

Partiets krav hadde siden revolusjonen i 1951 vært at det skulle velges en grunnlovsgivende forsamling. Kong Tribuvan hadde opprinnelig lovet det, men løftet blei aldri innfridd, hverken av han eller hans sønn kong Mahendra.

NKP deltok sammen med Nepals Kongressparti i ei massekampanje, som til slutt tvang Mahendra til å erklære at parlamentsvalg skulle holdes. Men kongen tillot ikke at det nye parlamentet vedtok ei ny grunnlov. Isteden proklamerte han sin egen grunnlov bare 6 dager før valget, der han bl.a. sikra seg retten til å avsette parlamentet.

Venstrefløya i partiet, leda av partistifter Pushpa Lal Shresta, ville at NKP skulle boikotte valget. Men Rayamajhi fikk gjennom at partiet stilte opp. I praksis hadde han alt nå innleda et nært forhold til kongen.

Resultatet blei dårlig. Mens NKP noen år før hadde blitt største parti i lokalvalg i Katmandu, fikk det nå bare 4 representanter. Dette skjerpa motsetningene og svekka Rayamajhis stilling.

Rayamajhi støtter kongens statskupp i 1960

[rediger | rediger kilde]

15. desember 1961 gjorde kong Mahendra statskupp og innførte et rojalistisk diktatur, som skulle vare i nesten 30 år.

Rayamajhi var i Moskva under kuppet. Derfra sendte han ut ei erklæring på vegne av NKP, der han roste kuppet som progressivt.

Samtidig sendte lederen for venstrefløyen i NKP ut ei erklæring fra NKPs politibyrå i Katmandu som fordømte kuppet.

Mesteparten av sentralkomiteen i NKP støtta Rayamajhi, mens de fleste medlemmene og ledere som Ahdikari og Mohan Bikram Singh tok avstand fra ham. Han blei nå kjent som «kongelig kommunist», og politisk isolert på grunn av sitt nære forhold til kong Mahendra.

Rayamajhis prosovjetiske linje. Eksklusjonen i 1962

[rediger | rediger kilde]

Motsetningene i den internasjonale kommunistiske bevegelsen mellom Sovjetunionens Kommunistiske Parti og Kinas Kommunistiske parti var nå også kjent. Et flertall i partiet støtta Kina. Rayamajhis støtte til Sovjet bidro til at den sovjetiske linja aldri fikk mye støtte i Nepal.

På et møte i India i 1961 fikk Rayamajhis linje et stort flertall mot seg. Han og sentralkomiteen ignorerte det og fortsatte å føre samme politikk som før.

I praksis var partiet nå splitta i to. Flertallet tvang gjennom innkallinga av NKPs 3. landsmøte i april 1962. Rayamajhi og hans nærmeste medarbeidere blei ekskludert.

NKP (Rayamajhi)

[rediger | rediger kilde]

Raymatihis fløy godtok ikke eksklusjonene, og organiserte sitt eget parti, som blei kjent som NKP (Rayamajhi).

Partiet var alltid mindre enn de prokinesiske kommunistpartiene, men var til slutten av 1970-tallet det største prosovjetiske partiet i Nepal.

I 1979 førte et stort student- og folkeopprør til at kong Birendra måtte utlyse folkeavstemning om demokrati eller diktatur i 1980. Kongen vant folkeavstemninga (kanskje med valgfusk), men demokratene vant i storbyene, og den antimonarkistiske bevegelsen gikk kraftig fram.

NKP(R), som ikke var med i protestbevegelsen mot kongen, gikk etter dette gjennom to alvorlige splittelser:

  • I 1983 fikk partisekretær Krishna Raj Varma flertall for å ekskludere Rayamajhi fra hans eget parti, som fra da av blei kjent som NKP (Varma) (også transkribert som Burma).

Et mindretall av Rayamajhi-tilhengere nykonstituerte NKP (Rayamajhi), men partiet var nå sterkt redusert, og gikk i oppløsning rundt år 1984.

Etter demokratiets seier i 1990 stifta Rayamajhi et nytt parti, Janata Dal (Samajbadi Prajatantrik) (People's Party (Democratic Socialist) Folkepartiet (Demokratiske Sosialister). Det fikk ingen politisk betydning.

Rayamajhi som rojalist

[rediger | rediger kilde]

Mens han ennå leda NKP(R) blei Rayamajhi en viktig panchayat-politiker. Han blei personlig rådgiver for kong Mahendra, og fortsatte som rådgiver for hans sønn, kong Birendra.

Under studentopprøret i 1979 deltok hans partis studentforbund i forhandlinger med kongen, men kom tilbake med et resultat som studentene avviste og som førte til at opprøret vokste. Da studentopprøret tvang kongen til å utlyse folkeavstemning i 1980 om Nepal skulle gå tilbake til flerpartidemokrati, støtta Rayamajhi isteden det diktatoriske kongelige Panchayat-demokratiet.

I 1986 blei han valgt inn i Panchayat-parlamentet,

Under demokratiopprøret i 1990 var han en av kong Birendras to utpekte representanter i den første demokratiske overgangsregjeringa.

Seinere på året satt han for kongen i kommisjonen som utarbeida Nepals nye grunnlov. Han bidro til å få inn de særrettighetene for kongen som kong Gyanendra brukte da han gjorde statskupp i 2002 og 2005.

Under Birendra avanserte han til leder for kongens personlige råd. I egenskap av det var han blant de første som blei tilkalt til slottet etter massakren i Katmandus slott i 2001. Han kom med den merkelige erklæringa om at prins Dipendra, som var bevissløs av skuddskader og døde tre dager etter, var konge, etter at han angivelig hadde skutt og drept sin far Birendra.

Han fortsatte i samme stilling etter Dipendras død under kong Gyanendra, som han roste i høye toner. Han gikk av i 2003.

I 2002 blei en opprører som forsøkte å sprenge huset hans i Chitwan drept av politiet.

I 2004 derimot, lyktes opprørerne bedre. En bombe blei plassert i stua, og huset blei sprengt. Alle som var i huset blei evakuert av de som plasserte bomba, og ingen blei skadd under aksjonen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 15. august 2013. 


Autoritetsdata