Karding

Karding er en prosess hvor floket fibermasse trevles opp, renses og blandes sammen til sammenhengende fiberflor egnet til videre behandling.^[1] Karding gjøres stort sett med ull og bomull. Kardingen skjer ved at fibrene går gjennom større og mindre valser, beslått med bomull, lin eller lær, gjennomstukket av ståltrådspisser. Etter karding er materialet klart for spinning.^[2]

En tradisjonell håndkarde består av en plate med håndtak, hvor platen er dekket av tettsittende nåler i et lag av lær, og brukes i par.^[3] Kardingen skjer ved at fibrene som skal kardes plasseres mellom kardene før disse legges mot hverandre og så dras fra hverandre med en bestemt bevegelse. Den første dokumentasjonen på kardeverktøy stammer fra India i det 2. århundret.^[4]

I en kardemaskin passerer ullfibrene gjennom et system av roterende valser med et tindebeslag som er stukket gjennom et belegg av lær eller tettvevd tekstil, for eksempel av bomull.^[6] Den første kjente kardemaskin ble tatt i bruk i England i 1748, og sammen med oppfinnelsen av spinnemaskinen var kardemaskinen en vesentlig del av industrialiseringen av tekstilindustrien og den industrielle revolusjon.