Kazimierz Bein

Kazimierz Bein Kabe
Kazimierz Bein i 1906
Født		29. feb. 1872[1][2] Sierżnia[2]
Død		15. juni 1959[2] (87 år) Łódź[2]
Beskjeftigelse		Øyenlege
Nasjonalitet		Polen Andre polske republikk Det russiske keiserdømmet (Kongress-Polen)
Gravlagt		Cmentarz katolicki przy ulicy Ogrodowej w Łodzi
Språk		Polsk, esperanto
Medlem av		Språkkomiteen for Esperanto
Utmerkelser		Fortjenstkorset (1938)[2]
Pseudonym		Kabe
Viktige verk		Vortaro de Esperanto (Esperantos Ordbok)
Signatur
Kazimierz Bein på Commons

Kazimierz Bein (født 1872, død 15. juni 1959), også kjent blant esperantister under pseudonymet Kabe,^[3] var en polsk øyenlege, grunnlegger av og i en kort periode direktør i det oftalmologiske institutt i Warszawa (Warszawski Instytut Oftalmiczny).^[4]

Han var også i en periode en fremtredende forfatter av bøker på esperanto, oversetter og aktivist for esperanto, inntil 1911 når han plutselig uten forklaring, forlot esperanto-bevegelsen. Bein ble kjent for sine involvering og innflytelse i esperanto som et språk, i tillegg til sine medisinske prestasjoner.

Som en ung mann tok Bein del i den polske uavhengighetsbevegelsen fra Russland, som førte til at han levde i eksil i Kazan i flere år, hvor han fullførte sin medisinske opplæring. Bein skrev mange tekniske bøker og artikler, grunnla det oftalmologiske institutt i Warszawa og den polske oftalmologiske forening. Han var også en amatørfotograf.

Bein var en av de tidligste brukerne av esperanto, det internasjonale språket som ble skapt av en medøyenlege, Ludwik Lejzer Zamenhof. Bein ble en pioner i esperanto bevegelsen, og skrev flere bøker under pseudonymet «Kabe», en forkortelse av navnet hans, og den polske uttalelsen av initialene hans, «K.B.». I 1904 ble han kjent for sin oversetting av en roman fra 1900 av Wacław Sieroszewski, Dno nędzy, (på esperanto: Fundo de l' Mizero, på norsk: I dypet av elendighet).

I 1906 ble Bein visepresident i Akademio de Esperanto. Han hadde stor interesse og innflytelse i esperantos tidlige utvikling. Noen av hans karrieres høydepunkter var hans oversetting av Bolesław Prus sin historiske roman, Faraon (Farao)^[5], og en av de første ordbøkene på esperanto, Vortaro de Esperanto.

Bein er derimot best kjent for sin plutselige og kommentarløse forsvinning fra esperanto bevegelsen i 1911. I et intervju i 1931 av esperanto magasinet, Literatura Mondo (Litteraturens verden), snakket han om esperantos fastlåste fremgang, og at språket ikke lenger hadde muligheten til å være et internasjonalt språk.

Kort tid etter at han forlot bevegelsen, begynne esperantister å bruke ordet «kabei»^[6] etter kallenavnet til Bein «Kabe», som fikk meningen «å ta stor del i esperanto bevegelsen, for så å plutselig og kommentarløst forlate bevegelsen». Uttrykket brukes fortsatt av esperantister i dag.

• Fundo de l’ mizero, oversettelse av Wacław Sieroszewski
• La Faraono, oversettelse av Bolesław Prus
• La interrompita kanto, oversettelse av Eliza Orzeszkowa
• La fumejo de l' opio, oversettelse av Władysław Reymont
• Pola Antologio
• Versajxoj en prozo, oversettelse av Ivan Turgenev
• Patroj kaj Filoj, oversettelse av Ivan Turgenev
• Elektitaj fabeloj, oversettelse av Brødrene Grimm
• Internacia Krestomatio
• Unua Legolibro
• La lasta, oversettelse av Władysław Stanisław Reymont
• Bona Sinjorino, oversettelse av Eliza Orzeszkowa
• En malliberejo, oversettelse av Evgenij Tsjirikov
• Mia posxhorlogxo
• Legendo, oversettelse av Eliza Orzeszkowa

• (en) Kazimierz Bein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons