Konkologi

Konkologi, noen ganger conchyliologi eller konkyliologi er vitenskapen om bløtdyrskall.^[1] Ordet kommer fra gresk konchylion - (musling)’ og logia - lære. Konkologer arbeider ofte med tørre objekter, typisk skallene av forskjellige typer bløtdyr. Arbeider med de bløte delene av dyret kalles gjerne malakologi.

På 16- og 1700-tallet var samling av sneglehus, skjell og særlig konkylier populære innslag i overklassens naturaliesamlinger. Med opplysningstiden utviklet dette seg etter hvert til en gren av vitenskapen for klassifisering av bløtdyr og andre marine grupper med hardt ytterskall slik som armfotinger og rur. Denne retningen fikk navnet konkologi etter de vakre skallene som preget mange av naturaliesamlingene. På 1800-tallet ble det også større interesse for å studere strukturene i de bløte delene av dyrene, og feltet gjennomgikk en stor profesjonalisering og systematiske revisjoner. Blant annet arbeidet Charles Darwin i mange år med å kartlegge og revidere systematikken til rur.^[2] Dette ledet til opprettelsen av begrepet malakologi for den mer profesjonaliserte delen av studiet, særlig det som dreier seg om hele dyret og feltstudier.

Konkologien har i stor grad forblitt et felt for samlere og amatører, og samlinger av de vakre skallene til mange arter er fortsatt populært. Der utføres imidlertid også vitenskapelige arbeider på selve skjellene, og disse omtales også noen ganger med utrykket konkologi.