Kolgujev
| Kolgujev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Barentshavet | ||
| Areal | 3 497 km² | ||
| Lengde | 94 kilometer | ||
| Bredde | 80 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Russland | ||
| Posisjon | |||
 Kolgujev 69°N 49°Ø | |||
Kolgujev (russisk: Колгуев, nenetsisk: Холӈгов) er ei øy i det sørøstlige Barentshavet, 75 km fra nærmeste punkt på fastlandet, på Kaninhalvøya, og tilhører det autonome distriktet Nenetsk.
Øya er 3 496 km² stor, nesten rund med en diameter på omkring 80 km. Hovedinntrykket er et vidstrakt tundralandskap, som her og der er utfylt med lave morener. Høyeste punkt er Gora Paarkov-Sarlopy, 166 moh.
Vegetasjonen er arktisk, over et lag av permafrost. Selv i de varmeste somrene blir bakken bare opptint i den øverste meteren.
Faunaen består foruten reinsdyrene av rødrev, fjellrev og sjøfugl. På flere steder langs kysten finnes det guano i flere meters tykkelse.
Første koloniseringsforsøk av øya skjedde i 1767 av en gruppe russere, som omkom vesentlig av skjørbuk. Omkring 1840 ble øya befolket av nenetser, som tok opp reindrift som hovednæring.
Den eneste landsbyen heter Bugrino, og befinner seg på sørøstkysten med 200 innbyggere. Ved Bugrino ble det åpnet en småflyplass i 2002.
Det er påvist forekomster av olje og gass.[1]