Gérard-Maurice Eugène Huyghe
| Gérard-Maurice Eugène Huyghe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug. 1909[1] Lille | ||
| Død | 27. okt. 2001[1][2] (92 år) Arras | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1933–), diakon (1932–), katolsk biskop (1962–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gérard-Maurice Eugène Huyghe (født 31. august 1909 i Fives-Lille[3] i Frankrike, død 27. oktober 2001 i Arras) var en fransk katolsk prelat som var biskop av Arras.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 29. juni 1933 i Saint-Sulpice i Paris av den franske hovedstadens erkebiskop, kardinal Jean Verdier.
Etter eksamenrt i geografi og historie og mottatte doktorgrader i teologi og kanonisk rett, innehadde han forskjellige kirkelige stillinger i bispedømmet Arras–Boulogne–Saint-Omer:[4] Direktør for Lilles presteseminar (1945); ansvarlig for ordenslivet, og rettsvikar (officialis) (1949); og erkeprest av Dunkerque (1960).
Biskop av Arras
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt av pave Johannes XXIII den 15. desember 1961 og ble bispeviet i Lille den 4. november 1962 av kardinal biskop Achille Liénart av Lille og de medkonsekrerende biskoper Alexandre-Charles-Albert-Joseph Renard av Versailles, og André-Maurice Parenty, hjelpebiskop i Arras. Han ble intronisert i katedralen i Arras den 15. april 1962.[trenger referanse]
Han var biskop for gruvearbeiderne i streik, arbeidsledige og innvandrere, og talsmann for en kirke åpen for sosiale og folkelige realiteter. Innen det høyreorienterte næringsliv og dets politiske miljø ble han et «bête noire»; denne ikke-voldelige biskop, motivert utelukkende av evangeliet, ble lenge ansett som en «rød biskop». Den lange gruvearbeiderstreiken i departementet Nord-Pas-de-Calais som i 1963 ble ført mot tiltak fra general de Gaulle, som da var på høyden av presidenttidens glans, gjorde den unge biskopen av Arras landskjent. Han forsvarte gruvearbeiderne offentlig, klaget over deres arbeidsforhold, påpekte truslene mot deres helse, forsinkelsene i utbetalingen av deres lønninger. Han fikk lest opp meldinger i kirkene der han forsvarte fagforeningene. «Denne streiken påvirker oss alle. Vi må føle solidaritet med all lidelse», skrev han.[trenger referanse]
Han deltok på Andre Vatikankonsil (1962-1965).[5] Der var han medlem av kommisjonen for ordenslivet. Noen uker før konsilets avslutning var han blant de minst førti biskoper som undertegnet katakombepakten.[6]
Etter å ha deltatt i Det andre Vatikankonsil skulle biskop Huyghe være vitne til krisene som fulgte. Han fordømte den tradisjonelle dissens som ble målbåret av erkebiskop Marcel Lefebvre, hans «landsmann» fra departementet Nord i Frankrike, ble utsatt for trusler fra «kirkens lyddempere» for sin holdning som ble ansett som progressistisk, for sitt forsvar av arbeiderprestene mot romerske mistanker, han motsto presteskapets misnøyen med ham, betrodde ansvar til lekfolket for å møte det lavere antall prestekall.[trenger referanse]
Han er også støttende tilstede for etterlatte familier etter gruvekatastrofer som den i Liévin i 1975.
Den 25. september 1984 fratrådte han av aldersrelaterte grunner, 75 år var vanlig tid for avskjedssøknad for katolske biskiper; han forble boende som emeritert biskop i Arras. Han døde der den 27. oktober 2001 i en alder av 91 år.[7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Jean-Arthur Chollet (1862-1952) *1910
- Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914
- Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921
- Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928
- Biskop Gérard-Maurice-Eugène Huyghe (1909-2001) *1962 [8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 9287, besøkt august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID huyghe, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 16. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gérard-Maurice Eugène Huyghe i catholic-hierarchy.org.
- ^ [http://www.gcatholic.org/dioceses/diocese/ |Diocese of Arras–Boulogne–Saint-Omer, 2023-03-22, GCatholic.org
- ^ Andrew Chandler, Charlotte Hansen Observing Vatican II (Cambridge University Press, 2014) page 178
- ^ Katakombenpakt: „Für eine dienende und arme Kirche“ (Einleitung und Übersetzung aus dem Spanischen: Norbert Arntz) auf pro-konzil.de, lest 2. april 2016
- ^ Diocese of Arras at Gcatholic.org.
- ^ www.catholic-hierarchy.org huyghe, lest 4. juli 2023