[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Fikenslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fiken»)
Fikenslekten
Nomenklatur
Ficus
L.
Populærnavn
fiken
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieMorbærfamilien
Økologi
Antall arter: ca. 750
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: pantropisk
Inndelt i

Fikenslekten (Ficus) er en slekt i morbærfamilien.

De er trær, busker, klatreplanter og noen ganger forvedede epifytter. De kan være eviggrønne eller løvfellende, og hele planten inneholder melkesaft. Kvelerfikenene starter livet som epifytter, men etter hvert når røttene ned til marka, og til slutt kan fikenen omslutte hele det opprinnelige treet. Bladene sitter som regel spredt, men kan en sjelden gang være motsatte eller kransstilte; de er enkle eller flikete.[1]

Blomsterstanden (syconium) er karakteristisk for slekten. Den er pæreformet eller rund, og mange små blomster sitter på innsiden. Noen arter har hannblomster, galleblomster (sterile hunnblomster) og fruktbare hunnblomster sammen i hver blomsterstand, mens andre har hann- og galleblomster i noen blomsterstander og fruktbare hunnblomster i andre. Enkeltfrukten er en akene, men hele blomsterstanden svulmer opp og danner en sammensatt frukt med mange frø.[1]

Pollineringen utføres av fikenveps, som hovedsakelig tilhører familien Agaonidae. De kryper inn i den lille åpningen i toppen av blomsterstanden og legger egg. Vepselarvene eter galleblomstene. Fikenvepsene har utviklet seg i koevolusjon med fiken i minst 60 millioner år, og taksonomien for fikenvepsene tilsvarer taksonomien for fikenslekten.[2][3]

Det er omtrent 750 arter av fiken, så slekten er en av de mest artsrike blant blomsterplantene. De er utbredt i alle tropiske og subtropiske strøk med noen arter i tempererte områder. Det er spesielt mange arter i Sørøst-Asia, og i den forholdsvis lille nasjonalparken Bukit Lambir i Sarawak er det 77 arter.[4]

Fiken spiller en betydelig rolle i alle tropiske regnskoger, og fruktene er viktige for fugler, flaggermus og primater. Fruktene hos ulike fikenarter er tilpasset spesielle fruktetere. Frukter som etes av fugler, er små, myke, fargerike, duftløse og sitter langs greinene. Hvis det helst er flaggermus som eter fruktene, er de større, harde, uten kontrast til bakgrunnen, duftende og sitter på stammen (kauliflori), eller et stykke unna bladverket.[5]

Fiken plantes som prydtrær i varme strøk og brukes som stueplanter i kaldere områder.[6] Hos én art, ekte fiken, har fruktene stor økonomisk betydning, og hos noen andre arter brukes fruktene lokalt. Veden er myk og inneholder melkesaft og blir derfor lite brukt. Morbærfiken ble likevel brukt til å lage mumiekister i oldtidens Egypt. Buddhistene mener at Buddha satt under en gudefiken da han ble opplyst.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Ficus». Flora of China. Besøkt 23. mai 2017. 
  2. ^ N. Rønsted m.fl. (2005). «60 million years of co-divergence in the fig–wasp symbiosis». Proc. R. Soc. Lond. B. 272 (1581): 2593–2599. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2005.3249. 
  3. ^ N. Rønsted m.fl. (2008). «Reconstructing the phylogeny of figs (Ficus, Moraceae) to reveal the history of the fig pollination mutualism» (PDF). Symbiosis. 45: 45–56. ISSN 0334-5114. 
  4. ^ R.D. Harrison og M. Shanahan (2005). «Seventy-seven ways to be a fig: an overview of a diverse assemblage of figs in Borneo». I D.W. Roubik, S. Sakai og A.A.H. Karim. Pollination Ecology and the Rain Forest. Springer New York. s. 111–127. ISBN 978-0-387-27161-3. doi:10.1007/0-387-27161-9_10. 
  5. ^ S.B. Lomáscolo m.fl. (2010). «Dispersers shape fruit diversity in Ficus (Moraceae)». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 107 (33): 14668–14672. ISSN 1091-6490. PMC 2930445Åpent tilgjengelig. PMID 20679219. doi:10.1073/pnas.1008773107. 
  6. ^ T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 184–186. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]