Fastnavsykkel

En fastnavsykkel (på engelsk også kjent som en fixie) er en sykkel som har drivverk uten frihjul slik at pedalene alltid vil spinne sammen med bakhjulet. Frihjulet (slik at man kan trille uten å tråkke) ble utviklet tidlig i syklingens historie, men sykler med fastnav og fastdrev forble standard i banesykling. Mer nylig har sykling med fastnav blitt en subkultur blant bysyklister, og frister med "enkelhet" sammenlignet med vanlige sykler med flere gir.

Med fastnav er tannhjulet bak skrudd direkte på bakhjulet. Derfor kan ikke bare beina og pedalene drive bakjulet, men bakhjulet kan også drive pedalene.^[1] Dette gjør det mulig for syklisten å bremse med beina og kroppsvekten ved å motstå rotasjonen til pedalene, og gjør det også mulig å sykle baklengs.

Fastnavsykler har som regel ett enkelt gir og stram kjede, mens andre moderne sykler som regel er utstyrt med flere gir (for eksempel kjedegir med slapp kjede) eller navgir. Mange sykler med fastnav har bare forbrems, og noen har ingen bremser i det hele tatt.^[2][3]

En sykkel med fastnav er spesielt godt egnet for stå i ro balansert og oppreist med rytterens føtter på pedalene.^[4]

Noen sykler på fastnavsykler uten bremser, og fenomenet har fått kultstatus enkelte steder.^[5] Syklene er uten bremsekabler, og ser derfor "penere" ut ifølge enkelte.

Andre ryttere synes derimot at sykling uten bremser er hasardiøst. Å sykle uten bremser kan være farlig, er forbudt ved lov i mange land og kan føre til ansvar i tilfelle en ulykke.^[6]

Det er mulig å bremse eller stoppe en sykkel med fastnav på to måter. Den første, mest effektive og minst belastende på rytterens kropp er ved å motstå krankveivene når de kommer opp og går rundt, og bremser dermed hastigheten for hver pedalrotasjon. Den andre måten, som er mindre effektiv men mer prangende ifølge enkelte, er å støte og sladde med bakhjulet langs underlaget. En slik manøver startes ved at rytteren skyver vekten litt fremover og trekker opp pedalene ved hjelp av klikkpedaler eller pedalstropper. Rytteren slutter deretter å tråkke, og stopper dermed drivverket og bakhjulet. Dette får bakhjulet til å skli og bremse sykkelen. Skrensen kan holdes til sykkelen stopper eller til rytteren ønsker å fortsette å tråkke igjen i lavere hastighet. Teknikken krever øvelse, og anses generelt som farlig når den brukes, særlig i svinger.^[7][8]

På hvilken som helst sykkel med bare bakhjulsbremsing er maksimal retardasjon betydelig lavere enn på en sykkel utstyrt med forbrems.^[9] Når kjøretøy bremser overføres generelt vekten mot forhjulet og vekk fra bakhjulene, hvilket reduserer grepet bakhjulet har. Overføring av rytterens vekt tilbake øker bakhjulets bremseeffekt, men et forhjul utstyrt med en vanlig brems kan gi 70% eller mer av bremseeffekten når man bremser hardt.^{[trenger referanse]}

Mange selskaper selger sykkelrammer designet spesielt for fastnav. Et fastnav bruker spesielle gjenger for en låsering som strammes i motsatt retning (moturs) sammenlignet med tannhjulet. Dette sikrer at tannhjulet ikke skrur seg ut rytteren trår bakover under bremsing.^[10]

Mange har prøvd å konvertere frihjulssykler til fastnavsykler. Rammer med horisontale gaffelender er enkle å konvertere, mens rammer med vertikale girører er dårligere egnet^[11] (med mindre man benytter kjedestrammer). Én metode kan ganske enkelt være å bytte ut bakhjulet med et hjul som har fastnav.

En annen måte er å bruke et nav designet for bruk med et gjenget frihjul med flere gir. Et slikt nav har bare de normale høyrehendte gjengene for tannhjulet, og ikke linksgjengene for låserringene som brukes på faste nav. Man kan dermed risikere at tannhjulet på et nav uten låsering skrur seg ut når man tråkker bakover. Selv om man bruker en låsering på et slikt nav er det fortsatt mulighet for at både tannhjulet og låsemutteren kan skru seg ut. Det anbefales derfor å ha både for- og bakbremser på en sykkel med et slikt hjemmelaget fastnav basert på konverterte frihjulsnav, i tilfelle tannhjulet skulle skru seg ut mens man bremser med pedalene. Det anbefales også å bruke gjengelim for å skru fast tannhjulet og låseringen. Rotafix-metoden er en metode som kan være hendig for å installere tannhjulet med høyt moment.

Siden sykler med fast gir ikke har muligheten til å skifte gir mens du er på farten, ryttere må velge sin foretrukne girforhold tidligere. Et ofte brukt girforhold som fungerer bra i de fleste situasjoner er 2.75:1, som kan implementeres med en 44-tann chainring og et 16-tanns tannhjul bak.^[12]

Fastnav brukes på banesykler brukt til baneritt, som vanligvis foregår på velodromer innendørs eller utendørs.

Fastnavsykler er relativt enkle å vedlikeholde siden de har færre deler enn en girsykkel. Tannhjulet bør kontrolleres regelmessig for å sikre at det ikke er skader på tennene og at det ikke er noen skjevheter som gjør at ting slites unødig når hjulet går rundt. Krankdrevet bør også kontrolleres jevnlig for eventuelle skader.

Det er en fordel å velge et antall tenner foran som ikke er et rundt multiplum av tennene bak (for eksempel 3) man da unngår å slite samme klinge og drev, og samme kontaktflate på dekket, for hvert pedaltråkk. For syklister som bremser ved å sladde er det best å bruke primtallsklinger (som 41, 43 eller 47 tenner) for at slitasjen på bakdekkene fordeles jevnt.

Det er viktig (i det minste for landeveiskjøring) at kjedet er tilstrekkelig tett til at det er umulig for det å spore av verken kjettingringen eller tannhjulet. Dette tilsvarer generelt "ingen synlig slakk". En avsporet kjede kan forårsake en rekke uønskede konsekvenser, for eksempel et låst bakhjul eller, verst av alt, ødeleggelse av rammen hvis kjedet blir fanget rundt pedalspindelen og trekker den bakre trekanten fremover. På en sykkel med fast gir uten håndbremser betyr til og med en relativt godartet avsporing et totalt tap av bremseevne. Spenning til side, en kjede er betydelig mindre sannsynlig å spore av hvis kjedelinjen er nøyaktig og kjedet er en tradisjonell" full bushing " - type med begrenset lateral fleksibilitet. Fordi forskjellen mellom en tett og en slakk kjede tilsvarer bare veldig liten forlengelse av leddene, bør kjedespenningen kontrolleres visuelt minst ukentlig, spesielt hvis sykkelen kjøres under våte eller skitne forhold.

Som med andre sykler bør kjedet inspiseres og kjedelåsen bør være forsvarlig festet. Kjedet kan smøres jevnlig.^[13] Bremsene bør strammes etter behov når de slites, og man bør følge med på dekkene for å se mulige punkteringssteder. Lufttrykk i dekkene, at de er rette, aktueringen til bremsehendelen og rust bør overvåkes daglig fordi de kan endre seg veldig fort.

• Flippfloppnav, et hjul med fastnav og fastkrans på ene siden, og fastnav og frihjul på den andre siden
• Liste over sykkeldeler
• Banesykkel
• Ekstremsport