[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Søramerikanske rever

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Falske rever»)
Søramerikanske rever
Nomenklatur
Lycalopex
Burmeister, 1854
Synonymi
Pseudalopex
Populærnavn
søramerikanske rever,
søramerikarever,
ulverever,
falskrever,
andesrever
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
TribusHundelignende canider
Økologi
Antall arter: 6
Habitat: terrestrisk, steppe, savanne og regnskog
Utbredelse: Sør-Amerika
Inndelt i

Søramerikanske rever eller søramerikarever (Lycalopex), som også kalles ulverever, falskrever og andesrever, er en slekt med mellomstore rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Slekten inkluderer seks arter (18 taxa), hvorav tre er monotypiske. Artene er endemiske for Sør-Amerika. Til tross for at de norske navnene på gruppen indikerer at dette er rever, så er de ikke det, men hundelignende canider (Canini).

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Nye undersøkelser viser, at Lycalopex er søstergruppen til Cerdocyon, og at disse skilte lag for omkring 1–3 millioner år siden.[1]

De to slektsnavnene Lycalopex (ulverev) og Pseudalopex (falskrev) brukes om hverandre når søramerikanske rever beskrives, men førstnevnte har ifølge Wozencraft (2005) prioritet og sistnevnte anerkjennes som et synonym.[2]

En nyere studie viser, at gruppen splittet fra en felles stamform for omkring én million år siden, og har utviklet seg hurtig.[1] Posisjonen til L. culpaeus har ifølge Lyras & Geer (2003) vært svært usikker.[3] Tchaicka et al. (2016) viser imidlertid, at L. griseus og L. culpaeus er søsterarter. Populasjonen av L. griseus er imidlertid genetisk splittet og kan være påvirket av hybridisering med L. gymnocercus i en del av utbredelsesområdet.[1]

Gruppen består av små til mellomstore arter som i snitt veier omkring 3,6–13 kg. Kroppen måler cirka 48–89 cm fra snuten til haleroten, mens den buskete halen i tillegg utgjør cirka 18–49 cm. Størst er culpeo, mens sechurarev og darwinsrev er minst. Pelsen er semilang og grålig i ulike nyanser.

Søramerikanske rever er mesopredatorer, som først og fremst er utbredt i områder med stepper (pampaen), savanner (cerradoen) og regnskog, hvorav én av artene habiterer punaen i Andes, i høyder opp mot 4 500 moh. Artene er hovedsakelig nattaktive. De har et mer variert kosthold enn hunder flest, i det at både insekter og frukt og grønt utgjør en betydelig del av dietten hos de fleste artene. Begge foreldrene ivaretar avkommet.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[4] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[1] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[5]

Treliste
Utdødd i nyere tid.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
  2. ^ Wozencraft, W.C. (2005). "Order Carnivora". In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
  3. ^ Lyras, G. A., & Van Der Geer, A. A. (2003). External brain anatomy in relation to the phylogeny of Caninae (Carnivora: Canidae). Zoological Journal of the Linnean Society, 138(4), 505-522. DOI: 10.1046/j.1096-3642.2003.00067.x
  4. ^ Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". Nature. 438 (7069): 803 in 803–19. doi:10.1038/nature04338. PMID 16341006.
  5. ^ Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. Zoologica Scripta, 47(1), 1-8. DOI: doi.org/10.1111/zsc.12257

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]