Falkoneri

Falkoneri, også kjent som falkejakt eller falkonering, er jakt på småvilt og andre fugler med dresserte rovfugler. De fuglene som brukes til jakten er ørner, hauker og falker og andre rovfugler. Jaktformen har eksistert i mer enn 4000 år. Falkoneri ble i 2019 oppført på UNESCOs representative liste over verdens immaterielle kulturarv.^[1]

Falkonering blir ofte utført av falkonerer på hesteryggen. I mange tilfeller samarbeider også rovfuglen med en eller flere jakthunder, for eksempel mynder.

I eldre tider ble prosessen å framskaffe falker og andre rovfugler til slik jakt gjerne under samlebetegnelsen falkefangst. Falkefangst ble gjort allerede i middelalderen i Norge. I Tysvær i Rogaland har det blitt rekonstruert en falkefangsthytte som stod ferdig i 2016. Falkonering drives ikke i Norge i dag. I noen land får falker eget falkepass ^[2], slik at rovfuglen kan reise med falkoneren på fly.

Det er historiske hentydninger at de første forsøk på å temme rovfugl for jakt kan ha skjedd i Mesopotamia hvor de eldste redegjørelser er datert til rundt 2000 f.Kr.^[3] Det er også en del representasjoner av rovfugl i nordlige Altajfjellene i vestlige Mongolia.^[4] De tidligste bevisene for faloneri stammer fra Sargon IIs tid som konge i Assyria (722-705 f.Kr.) hvor det er bildeframstilling av rovfugler som forlater eierens arm, blant annet på segler og relieffer.^[5] Falken var en symbolsk fugl for oldtidens mongolske stammer.^[6][7] Det er referanser til falkoneri i Kina så tidlig som 680 f.Kr.^[8] I løpet av den tyrkiske perioden i Sentral-Asia på 600-tallet e.Kr. ble figurer i steinristninger av falker på hesteryggen beskrevet på bergveggen i Kirgisistan.

Falkoneri ble antagelig innført i Europa ved Middelhavet fra rundt 400 e.Kr., bevitnet i at en forfatter skrev om sitt behov i ungdommen til å ha «en rask hund og storartet hauk».^[8] Germanske stammer i nordlige Europa begynte med praksisen en gang på 500-tallet, og ved 875 ble det praktisert over hele vestlige Europa, inkludert angelsaksiske England.^[8]

Keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike (1194–1250) er generelt anerkjent for å hatt stor kunnskap om falkoneri, og skaffet seg førstehånds kunnskap fra arabisk falkoneri hvor han skaffet seg en kopi av arabiske Moamyns håndbok i sporten, Kitab al-mutawakkilī, oversatt som De Scientia Venandi per Aves.^[9] Keiser Fredrik skrev selv korreksjoner til denne avhandlingen i 1241, noe som førte til De Scientia Venandi per Aves,^[10] og hans egen avhandling De arte venandi cum avibus («Kunsten å jakte med fugler»).^[11]

Falkoneri hadde høy status i Europa i middelalderen. Det finnes fortsatt falkoneri i mange europeiske land, og den internasjonale organisasjonen for falkonering og bevaring av ville rovfugl, IAF,^[12] har medlemmer fra over 80 land. Utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk.

Falkoneringsmetoden er stadig mer etterspurt på rullebaner for å bruke rovfugler aktivt til å beskytte fly og flyplasser, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan havne i jetmotorene til flyene og forårsake store katastrofer. Skolen Maximilian Hell er en grunnskole i Slovakia hvor elevene har ansvar for og steller rovfugler.^[13] Andre program som underviser om hvordan falkoneringsteknikker brukes til bevaring av ville rovfugler, er SLP som knytter sammen skolen på tvers av landegrenser for å lære om både ville og trente rovfugler.^[14] Blant annet har Bryne skule i Rogaland deltatt i et skoleopplegg.

Falkefangst er kunsten å fange rovfugler til bruk i jakt.

Da Håkon Jarl skulle betale danskekongen Harald Blåtann for den delen av Norge han hadde overtatt, forteller Snorre Sturlason at jarlen betalte 100 mark gull og 60 falker eller hauker i skatt. Det viser at det foregikk organisert fangst i Norge senest på slutten av 900-tallet, og at Harald Blåtann visste å verdsette fangsten.

To hønsehauker i Gokstadhaugen viser at rovfuglfangst var etablert i Norge tidlig på 900-tallet. Men man vet ikke hvor langt tilbake i tid fangsten egentlig går eller hvordan den foregikk. Funn av rovfugler i graver fra 400-tallet i Sverige forteller i hvert fall at fangsten er svært gammel i Skandinavia.

Gulatingsloven regnes å ha sine røtter i sen vikingtid. I den står det:

«Kapittel 75,13 No um det bur haukar i utmarki, då skal jordleigaren hava dei, utan hin gjort atterhald. 14. Ingen skal taka annanmanns haukar, utan han vil bøte landnåm for det og føra haukane attende. 15. Men um han tek hauk i bunden i reiret, då er han tjuv, um hin hadde lyst for vitne at han hadde dei bundne.»^[15]

I Magnus Lagabøtes landslov fra 1200-tallet er kongens rettigheter skjerpet på grunneiers bekostning. Kongen eier nå alle falker i fjellene. Falker som skal selges, må tilbys kongen først. Og kongen kan fritt fange falker på annen manns eiendom.

Falkonering ble i 2019 innskrevet på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Landene UNESCO oppgir på listen er Belgia, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Katar, Marokko, Mongolia, Østerrike, Pakistan, Portugal, Saudi-Arabia, Spania, Sør-Korea, Syria, Tsjekkia, Ungarn og De forente arabiske emirater, Østerrike og Ungarn (2013) og Tyskland (2016).^[16]

• Jakt
• Kulturarv

• (en) Falconry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Falconry – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Norske

• Om falkonering og falkefangst, Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
• Her temmer hun falken til jakt, NRK
• «– Jeg tror alle blir litt gale av å miste noen», intervju med forfatteren Helen Macdonald grunnet hennes bok H for hauk

Engelske

• «Falkonering, en informativ rapport» Arkivert 11. april 2016 hos Wayback Machine. (PDF), International Association of Falconry and Conservation of Birds of Prey (IAF)
• (en) «Female Falconers through history» Arkivert 28. september 2017 hos Wayback Machine. (PDF), International Association of Falconry and Conservation of Birds of Prey (IAF)