Eynan

Eynan (arabisk ´Ain Mallahah) er et arkeologisk funnsted og før-agrikulturell bosetting i dagens Israel, helt nord i landet nær grensen til Libanon og Syria. Stedet ligger i Libanonfjellene. Landsbyen hadde langvarig bosetting, steinhus, og betydelige rester av redskaper av såkalt Natufisk type. Stedet lå ved en innsjø den gangen.

man antar at bosettingen strakk seg fra 12000 f.Kr til 9600 f.Kr., det vil si forut for og gjennom hele kuldeperioden yngre dryas. Det særegne ved funnstedet er at det vitner om langvarig bofast bebyggelse, men ikke spor etter jordbruk. Det ble derimot høstet ville arter av terebint, korn, og mandeltrær.

Stedet er altså et av de tidlige eksempler på sanking av ville kornvekster, men uten at dette ennå utvikler seg til jordbruk, slik man så bl.a i Abu Hureyra etter yngre dryas. Leveviset baserte seg ellers på fiske og jakt på gaselle, hjort, rådyr, hare, skilpadde og krypdyr samt amfibier.

Den franske arkeologen Francois Valla har identifisert tre kulturlag på stedet innen Natufist epipaleolitikum. Første fase vitner om begravelser med ornamenter og kommunale, større hus som kan ha hatt rituell funksjon. Det er ikke tegn på sanking av vilt korn. I andre fase er husene mindre, og vi finner jordhuler som kan ha vært kornlagre eller lagre for andre matvarer. I tredje fase, trolig sammenfallende med den kaldeste periode av yngre dryas, ble stedet mindre og ble trolig fraflyttet helt mot slutten av kuldeperioden.

• Trevor Watkins, "From foragers to complex societies in Southwest Asia", i Chris Scarre, The Human Past, Hudson & Thames, 2005, side 210-211. ISBN 0-500-28531-4.
• Francois R. Valla, "Les Natoufiens de Mallaha et l'espace", i O. Bar-Yosef og Francois R. Valla (red), The Natufian Culture in the Levant, Oxbow, Oxford 1991, side iii-22.