Elizabeth Claypole

Elizabeth Claypole
Født		2. juli 1629[1] England
Død		6. aug. 1658[1] (29 år) Westminster Abbey
Ektefelle		John Claypole
Far		Oliver Cromwell
Mor		Elizabeth Cromwell
Søsken		Richard Cromwell Henry Cromwell Mary Cromwell Bridget Cromwell Frances Cromwell
Barn		Cromwell Claypoole[2]
Gravlagt		Westminster Abbey
Elizabeth Claypole på Commons

Elizabeth Claypole (født 2. juli 1629, død 6. august 1658) var den andre datteren til Oliver Cromwell og hans hustru Elizabeth Cromwell (født Bourchier). Hun ble gift med John Claypole i 1646 og det er sagt at hun gjorde seg til en talsmenn for de rojalistiske fanger var fengslet under hennes far styre. Etter at Cromwell opprettet en adelstittel for hennes ektemann, mer for hennes skyld da hun var hans yndlingsdatter, ble hun kjent som Lady Claypole. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey.^[3][4]

Hennes ekteskap med John Claypole ble inngått den 13. januar 1646. ^[5] Da hun var sin fars yndlingsdatter og da han selv var en ivrig puritaner, var hennes åndelige tilstand av bekymring for ham. Ved en anledning skrev han til sin datter Bridget hvor han uttrykte sin tilfredshet at hennes søster Claypole «ser hennes egen forfengelighet og kjødelige sinn, vokter seg for det, og søker etter hva som vil gi tilfredsstillelse.»^[6] Men fire år senere ba han hennes mor om å advare henne for å være for opptatt av verdslige forfengeligheter.^[7]

I henhold til flere redegjørelser var hun altfor høystemt over hennes fars posisjon som Lord Protector og den mektigste mann på De britiske øyer. Fru Lucy Hutchinson karakteriserte henne og alle hennes søstre som «uforskammede fjols». En kaptein Titus skrev til Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, angående en bemerkning om fru Claypole ved en bryllupsfest som angikk hustruene til generalmajorene: «Festen savnet mye av sin ynde ved fraværet til de fruer, det ble spurt av en der om hvem de var. Fru Claypole svarte at "Jeg sendte dem hjem for vaske sine tallerkener hjemme slik som de var vant til.^[8] Dette ble tatt meget ille opp, og nå gjør alle kvinnene hva de kan med sine ektemenn for å forhindre fru Claypole fra å bli en prinsesse».^[9] Men i henhold til en redegjørelse av James Harrington «spilte hun rollen som en prinsesse meget naturlig, imøtekommende til alle med hennes høflighet, og hyppig trådde imellom de ulykkelige». Det var til henne han appellerte for å få tilbakelevert sitt manuskriptet til The Commonwealth of Oceana, et politisk og filosofisk verk som ble konfiskert av Oliver Cromwell da det ble trykt.^[10][11] Gjennom fru Claypole fikk Harrington det tilbake, og da det kom ut i 1656 var det dedikert til Cromwell.^[12]

I henhold til Edmund Ludlow gjorde hun seg til talsmann for livet til John Hewitt som hadde vært kapellan for Karl I og var dømt til å bli henrettet for forræderi. Det ble hevdet at hun jevnlig forsvarte overfor sin far politiske lovbrytere. «Hvor mange av de rojalistiske fangene fikk hun ikke frisatt? Hvor mange reddet hun ikke fra døden som loven hadde fordømt?»^[13]

Elizabeth ble syk i juni 1658 og hennes sykdom synes å ha blitt forverret av dødsfallet til hennes yngste sønn Oliver.^[14] Hva hun var syk av har blitt forklart på ulikt vis. «Sannheten er,» skrev Charles Fleetwood, «er at legene ikke helt forstår hennes tilfelle».^[15] Clarendon og en rekke andre rojalistiske forfatter hevdet at hun benyttet sin siste tid med å bebreide sin far for det blod han hadde utgyt, men det synes å være propaganda.^[16]

Hun døde den 6. august 1658 og Mercurius Politicus rapporterte hennes død ved å beskrive henne overstrømmende som «en frue av utmerket ånd og bedømmelse, og av meget edel natur, utmerket i alle fyrstelige kvaliteter forbundet med oppriktig tro i den sanne religion og fromhet.» Hun ble gravlagt den 10. august i Henrik VIIs kapell i Westminster Abbey.^[17] Etter restaurasjonen i England fikk hennes legeme forbli i graven mens en langt verre skjebne rammet Oliver Cromwell og andre som var forbundet med protektoratet.^[18]

Av hennes barn, tre sønner og en datter var det ingen av dem som etterlot seg etterkommere.^[19]

• Firth, C. H.: Dictionary of National Biography, Volume XI, sidene 12, 13
• Firth, C. H.: Claypole , Elizabeth (bap. 1629, d. 1658), rev. Peter Gaunt, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
• Howell, Thomas Bayly (red.), et al. (1816): A complete collection of state trials and proceedings for high treason and other crimes and misdemeanors from the earliest period to the year 1783, with notes and other illustrations, Edition 5, Longman, Hurst, Rees, Orme and Brown.
• Ramsey, R. W. (1892): «Elizabeth Claypole» i The English Historical Review, Vol. 7, No. 25, ss. 37–47

• «Claypoole, Elizabeth» i: Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.