[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Elvida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaetano Donizettis operaer
Operaer:
(1818) Enrico di Borgogna
(1819) Pietro il grande
(1822) Zoraida di Granata
(1822) La zingara
(1823) Alfredo il grande
(1824) L’ajo nell’imbarazzo
(1824) Emilia di Liverpool
(1826) Alahor in Granata
(1826) Elvida
(1826) Gabriella di Vergy
(1826) Don Gregorio
(1827) Olivo e Pasquale
(1827) Otto mesi in due ore
(1828) L'esule di Roma
(1828) Alina, regina di Golconda
(1828) Gianni di Calais
(1829) Il castello di Kenilworth
(1829) Il giovedì grasso
(1830) Il diluvio universale
(1830) Imelda de’ Lambertazzi
(1830) Anna Bolena
(1831) Le convenienze ed inconvenienze teatrali
(1831) Gianni di Parigi
(1831) Francesca di Foix
(1832) Fausta
(1832) Ugo, conte di Parigi
(1832) L’elisir d’amore
(1832) Sancia di Castiglia
(1833) Parisina
(1833) Torquato Tasso
(1833) Lucrezia Borgia
(1834) Rosmonda d'Inghilterra
(1834) Gemma di Vergy
(1835) Marino Faliero
(1835) Maria Stuarda
(1835) Lucia di Lammermoor
(1836) Belisario
(1836) Il campanello
(1836) Betly, o La capanna svizzera
(1836) L'assedio di Calais
(1837) Roberto Devereux
(1838) Maria de Rudenz
(1838) Poliuto
(1838) Pia de' Tolomei
(1839) Le duc d'Albe
(1839) Lucie de Lammermoor
(1839) L'ange de Nisida
(1840) La fille du régiment
(1840) Les martyrs
(1840) La favorite
(1841) Adelia
(1841) Rita
(1841) Maria Padilla
(1842) Linda di Chamounix
(1843) Don Pasquale
(1843) Maria di Rohan
(1843) Dom Sébastien
(1844) Caterina Cornaro
(1960) Il Pigmalione

Elvida er en opera med betegnelsen melodramma i én akt av Gaetano Donizetti til en italiensk libretto av Giovanni Schmidt.

Operaen ble første gang oppført 6. juli 1826 på Teatro di San Carlo i Napoli.[1]

Operaen ble skrevet som et pièce d'occasion i forbindelse med Maria Isabella av Spanias fødselsdag. Donizetti fikk bare en liten belønning for verket og gjorde derfor ikke så mye ut av komposisjonen. Etter tre forestillinger ble stykket glemt, inntil det ble innspilt i 2004 av Opera Rara.

Rolle Stemmetype Originalbesetning,
6. juli 1826
(Dirigent: -)
Elvida, en kastiliansk adelskvinne Sopran Henriette Meric-Lalande
Alfonso, en kastiliansk prins Tenor Giovanni Battista Rubini
Amur, en maurisk høvding Bass Luigi Lablache
Zeidar, Amurs sønn Alt Brigitta Lorenzani
Spaniere, maurere og soldater

Første scene

[rediger | rediger kilde]

Under kampen for kontroll over det sydlige Spania, er Elvida, en adelig castilliansk dame, blitt tatt til fange av maurerne. I to måneder har hun vært holdt fanget av Amur i en av de siste tilbakeværende mauriske festningene. Men de spanske troppene under ledelse av Elvidas forlovede, Alfonso, er nå nådd frem til byen.

Amur vil hellere slå Elvida ihjel enn å gi henne mulighet for å bli frelst av Alfonsos tropper. Imidlertid har Amurs sønn, Zeidar, forelsket seg i deres vakre fange og han ber sin far om at overgi henne til spanierne, om ikke for annet så for å redde byen fra ødeleggelse. Zeidar frir til Elvida, men hun avviser hånlig såvel hans tilnærmelser som hans fars trusler. Maurerne myrdet hennes far, og Elvida lengter etter gjengjeldelse. Hun føres til et skjult fangehull.

Den castillianske hær er nå ved porten til byen, og Amur erkjenner, at ytterligere motstand er håpløs, selv om mauriske forsterkninger er på vei. Han er fast besluttet på at flykte gjennom en hemmelig passasje og ta Zeidar med seg.

Andre scene

[rediger | rediger kilde]

Alfonso ankommer i triumf i spissen for sine tropper. Selv om han er skuffet over, at Amur og Zeidar tilsynelatende er flyktet, er han mer bekymret for Elvidas sikkerhet. En av Amurs slaver tilbyr å føre ham til den store hulen, hvor Elvida blir holdt fanget.

Tredje scene

[rediger | rediger kilde]

Amur akter å bruke Elvira som gissel som hjelp for sin flukt med Zeidar. De to mennene går inn i hulen, hvor hun er fengslet og forsøker å tvinge henne til å komme med dem. Elvida er trassig, og før de kan føre henne bort, braser de spanske tropper inn. Amur trekker dolken sin for å drepe Elvida, men Zeidar griper armen hans, og troppene er i stand til at overmanne ham.

Amur forbanner sin sønn for hans forræderi. I det samme kommer det melding om at de mauriske forsterkningene er blitt drevet på flukt. I en storsinnet gest gir Alfonso Zeidar hans frihet og tilbyr å skåne Amurs liv. Det er alminnelig jubel, når Alfonso annonserer, at hans bryllup med Elvida vil finne sted den følgende morgenen.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Elvida. Pietro Spagnoli (Amur), Jennifer Larmore (Zeidar) Annick Massis (Elvida) Bruce Ford (Alfonso), Anne-Marie Gibbons (Zulma) Ashley Catling (Ramiro) Geoffrey Mitchell Choir, London Philharmonic Orchestra, dir. Antonello Allemandi. London, marts 2004. Opera Rara ORC29

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bel Canto Operas. Charles Osborne. London 1994.
  • Bel Canto Operas by Rossini – Donizetti – Bellini af Charles Osborne. Methuen. London 1994. ISBN 0-413-68410-5
  • Noter av Jeremy Commons til Opera Raras innspilling, 2004.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]