Emil Sandberg

Emil Sandberg
Født		16. mai 1875 Christiania
Død		2. juli 1955[1] (80 år)
Beskjeftigelse		Lokomotivfører
Nasjonalitet		Norge

Emil Sandberg (født 16. mai 1875 i Christiania, død 2. juli 1955) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1908 til 1911 og en periode ved årsskiftet 1924-25 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Sandberg begynte å arbeide ved jernbanen som 15-åring i 1890, da han fikk jobb som lokomotivpusser ved Hovedbanen. Han avanserte til fyrbøter, deretter lokomotivfører.

Han var medlem av 1. distrikts lokomotivpersonales forening fra organisasjonen ble stiftet i 1893, og ble snart også aktiv i landsforeningen. I 1904 deltok han i lokomotivmannskongress på skandinavisk nivå, og året etter ble han nestformann i Lokomotivmandsforbundet. I 1906 var han initiativtager til opprettelsen av organisasjonens blad Lokomotivmands Tidende, og satt som formann i redaksjonskomiteen.

I 1908 ble Sandberg valgt til formann i NLF, og hadde vervet til 1911. Fra 1913 var han valgt redaktør for Lokomotivmands Tidende og fra 1916 forretningsfører i forbundet, i fullt lønnet stilling. Sandberg var en sentral pådriver da NLF i 1919 gikk inn i Landsorganisasjonen.

På landsmøtet i september 1924 ble han for annen gang valgt til formann i NLF, men satt denne gangen bare noen måneder i vervet før han måtte gå av. Ved årsskiftet avdekket nyvalgte revisorer misligheter i forbundets økonomi, en sak som endte med at Sandberg ble tiltalt for underslag og dømt til to års fengsel. I alt var det underslått nær 59 000 kroner, på den tiden en betydelig sum.^[2]

• «Emil Sandberg», side 159, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
• «Emil Sandberg», side 194, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993