Emil Røyrvik

Emil Røyrvik
Født		21. juni 1972 (52 år)
Beskjeftigelse		Antropolog
Nasjonalitet		Norge

Emil André Røyrvik (født 1972) er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.^[1] Han er utdannet sosialantropolog og har bakgrunn som seniorforsker i SINTEF. Han har alltid vært tverrfaglig orientert, fra filosofi og humaniora til samfunnsfagene, med sterk interesse for teknologi. Han har vært gjesteforsker ved en rekke utenlandske universiteter, blant annet University of Technology Sydney (UTS), City University of New York (CUNY) og University of California, Irvine (UCI). Røyrvik vant i 2012 SINTEFs pris for fremragende forskning.^[2]

Røyrvik arbeider særlig med etnografi og tema knyttet til kultur, kapitalisme som samfunnsform, politisk økonomi, teknologi, organisasjon og ledelse. Han har publisert en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker og artikler nasjonalt og internasjonalt, og er en aktiv samfunnsdebattant. Noen av hans publikasjoner inkluderer antologiene Trangen til å telle. Objektivering, måling og standardisering som samfunnspraksis (med Tord Larsen, 2017)^[3], og Det skapende mennesket. Antropologiske dialoger om tegn, ting og tolkning (med Harald Aspen and Malin Noem Ravn, 2015)^[4], og monografien The Allure of Capitalism: An Ethnography of Management and the Global Economy in Crisis (publisert av Berghahn Books, 2011).^[5]

Han startet sin forskningskarriere med en publikasjon (med Torgeir Dingsøyr) om kunstig intelligens i 1998, med tittelen «Virkelig kunstig liv: Et kort sveip langs grensene for det fødte og det skapte» i filosofitidsskriftet Parabel om mulighetene og begrensningene knyttet til realiseringen av kunstig intelligens via utvikling av kunstig liv. Samme år publiserte han hovedfagsoppgaven i sosialantropologi, basert på feltarbeid blant Rom-folk i Bulgaria, med fokus på etniske stereotypier, klassifikasjon og makt. Han skrev i 2021 (sammen med antropologen og konen Marianne Blom Brodersen) om den Europeiske unionens arbeid med den sosiale «konstruksjonen» og «standardiseringen» av kategorien «Romani» og noen konsekvenser for gitanos i Spania.^[6] Han arbeidet i mange år som forsker og seniorforsker ved SINTEF der han fokuserte på temaer knyttet til «kunnskapsøkonomien» og «kunnskapssamfunnet», herunder tema som ledelse i kunnskapsøkonomien, narrativ kunnskap, og utviklet her mange begreper, metoder og modeller knyttet til samskaping, samarbeid og språk i forskningsprosessen (spesielt etnografi).

Røyrvik er utdannet sosialantropolog ved NTNU, med blant annet psykologi, pedagogikk, film og media i fagkretsen. Han har doktorgrad i sosialantropologi, med en etnografisk studie av Norsk Hydro, bedrifter og bedriftsledelse innen norsk kontekst og i en global, kapitalistisk verden. Studien ble publisert i 2008 og omhandlet krisen i den globale økonomien.^[7] Studiens hovedemne er funnet av hvordan en dyptpløyende dreining i kapitalismen fra et produksjons- og velferdsorientert regime mot et finansielt, «parasittisk» og ulikhetsskapende regime kan spores i en dreining av ledelsesinstitusjonen og ledelsespraksis fra industriell til finansiell ledelse. Ved NTNU underviser han i emner som institusjon og samfunn, teori, etnografi, organisasjon og ledelse.

Røyrvik har skrevet en rekke kronikker og innlegg i norske aviser om emner som spenner fra kultur, finans og politikk til universitetet, konsulenter og tildels kontroversielle spørsmål, som global oppvarming, angrepet på World Trade Center i 2001 og mediedekningen av krigen i Ukraina.^{[8][9][10][11][12][13][14]}