Diskusjon:Hanne Nabintu Herland

Denne artikkelen omtaler en eller flere levende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av tvilsom opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må slettes umiddelbart.

Denne artikkelen er blitt nevnt av en medieorganisasjon: Bisgaard, Anders Breivik (17. januar 2014). «- Wikipedia er venstreorientert Wikipedia rammes av lange og opprivende redigeringskriger. Hanne Nabintu Herland er et av ofrene og hevder seg utsatt for venstreorientert redigering.». Minerva.

Denne siden har tidligere vært nominert for sletting. Se tidligere diskusjon(er) før du nominerer artikkelen for sletting igjen: Slettet den 28. feb 2008 Wikipedia:Sletting/Slettet/februar_2008#Hanne_Stine_Nabintu_Herland

Fra Vårt Land 27.11.2010, side 17:

«I går ble årets Emmauspris delt ut. Prisen for årets beste bok for voksne og Bokhandlerprisen gikk til Hanne Nabintu Herland med debattboken Alarm! Tanker om en kultur i krise og prisen for årets beste bok for ungdom gikk til Stian B. Kilde Aarebrots Verdens sterkeste pappa, som handler om «muskelevangelistene» i TX Vikings.»

Det virker derfor som endringen her er feil. — Jeblad 23. okt 2011 kl. 22:55 (CEST)

Bokhandelerprisen 2011 deles ut 29. november. Vidariv 23. okt 2011 kl. 23:04 (CEST)

Jeblad (og VLs journalist) tenker antagelig på den seksjonen av Emmausprisen som heter Emmausprisen#Bokhandlernes_favoritt_for_voksne. Det er noe ganske annet enn Bokhandlerprisen. Dette kunne han selv ha sjekket i artikkelen om Bokhandlerprisen. M Haugen 23. okt 2011 kl. 23:18 (CEST)

Fint, da fant du en feillenking som jeg sto for og som burde stoppet på en pekerside fordi begrepet er tvetydig. — Jeblad 23. okt 2011 kl. 23:40 (CEST)

Oppføringen om boken Det norske stønadssamfunnet er fjernet

• Herland, Hanne Nabintu; Det norske stønadssamfunnet i Ny sjanse, intervjuet av Geir Staib. Per Kristian Foss (red.)”Det norske stønadssamfunnet” utgitt av Høyres Hovedorganisasjon 2006.

Boken finnes i Bibsys, se for eksempel (no) her, og det virker derfor som om fjerningen er feil. — Jeblad 23. okt 2011 kl. 23:01 (CEST)

Jeblad tok først opp dette på min brukerdiskusjonsside, og fikk et svar der; jfr Brukerdiskusjon:Orland#Hanne_Herland. I stedet for å følge opp mitt svar der, flytter han diskusjonen over til en ny side, og later som om han ikke har fått svar på spørsmålet. M Haugen 23. okt 2011 kl. 23:20 (CEST)

Frasen «Vestens mest antisemittiske land» gjenfinnes i 9 artikler hos 4 forskjellige aviser; Vårt Land, Bergensavisen, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. I tillegg er det en god del som omtaler Hanne Nabintu Herland i samme tidsrom som ikke bruker denne frasen. — Jeblad 23. okt 2011 kl. 23:09 (CEST)

Jeblad tok først opp dette på min brukerdiskusjonsside, og fikk et svar der; jfr Brukerdiskusjon:Orland#Hanne_Herland. I stedet for å følge opp mitt svar der, flytter han diskusjonen over til en ny side, og later som om han ikke har fått svar på spørsmålet. M Haugen 23. okt 2011 kl. 23:21 (CEST)

Oppføringen om boken Moderne konservative verdier er fjernet

• Herland, Hanne Nabintu; Moderne konservative verdier, Oslo Symposium 2011: Bjarte Ystebø (red.) ISBN 978-82-998708-0-1

Boken finnes Bok og Media, se for eksempel her, og det virker derfor som om fjerningen er feil. — Jeblad 23. okt 2011 kl. 23:19 (CEST)

Fint. Da har vi gjennom din innsats fått verifisert at boken finnes. Det betyr at boken kan tas med i en litteraturliste. Dette er antagelig også en antologi av foredrag fra det aktuelle arrangementet, hvor Herland var en av 40 talere. Som jeg allerede har nevnt i forbindelse med et annet antologibidrag i Brukerdiskusjon:Orland#Hanne_Herland er det fremdeles et åpent spørsmål hvorvidt bibliografiseksjonen i wikipedia-biografier skal tilstrebe fullstendighet, og dermed hvorvidt bidraget bør tas med. M Haugen 23. okt 2011 kl. 23:26 (CEST)

Det er normalt at innledende setning bruker de beskrivelsene vedkommende er kjent for. Herland er ikke kjent for vitenskapelig arbeid innen religionshistorie og har bare en mastergrad i faget og ingen publikasjoner innen religionshistorie som regnes som faglitteratur (altså annet enn en masteroppgave). Derfor er det feil å omtale henne primært som religionshistoriker. Det bør heller stå nedenfor at hun har mastergrad i religionshistorie. Hun er kjent som samfunnsdebattant og forfatter (av debattbøker) og da er det hun bør beskrives som i den innledende setningen. 80.212.79.131 23. des. 2013 kl. 14:48 (CET)[svar]

Å påstå at hun ikke er betegnet som religionshistoriker faller på sin egen urimelighet. Jeg ga en solid faglig referanse der det fra profesoralt hold ble uttrykt at man kunne benytte religionshistoriker når man hadde tatt en master innen emnet, men å benytte -forsker mer betyr at man skal forske på feltet og/eller være ansatt i en type forskerstilling på universitetet. Her er bare noen få referanser fra Aftenposten og Dagbladet som omtaler henne som dette:

religionsviteren – Aftenposten «Etter at Aftenposten i forrige uke viet en dobbeltside til bokaktuelle religionsviteren Hanne Nabintu Herland, har dette spørsmålet blitt stilt flere steder.» http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvor-mye-tid-og-krefter-skal-vi-bruke-pa-Hanne-Nabintu-Herland-6766894.html#.UrjYcGRDuaY

religionshistorikeren og forfatteren – Aftenposten, Kjersti Nipen «i Norge og at norsk kultur ikke skal ha forkjørsrett, sier religionshistorikeren og forfatteren.» http://www.aftenposten.no/kultur/Det-er-rasisme-a-synes-synd-pa-morkhudede-6762711.html#.UrjYZWRDuaY

religionshistorikeren – Dagbladet, JONAS SVERRISSON RASCH «FORESLÅR MANNEDAG: Den kontroversielle religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland.» http://www.dagbladet.no/2010/03/08/nyheter/innenriks/kvinnedagen/mannedagen/sex/10751219/

Nsaa (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 01:59 (CET)[svar]

Det er solid dekning for å kalle henne religionshistoriker, både fra faglig hold som vist her ««Anne Ingvild Gilhus er professor ved Intitutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun mener man godt kan kalles religionshistoriker med en mastergrad, men at det er forskjell på å være historiker på grunn av en eksamen og hvis du er ansatt som historiker et sted. […] Religionshistoriker Anne Sofie Roald ved Christian Michelsen-instituttet […] - Slik jeg ser det kan man være religionshistoriker med en mastergrad i religionshistorie, men forsker kan man ikke kalle seg med mindre man faktisk har gjort et større forskningsarbeid etter avsluttet master.»» og i solide sekundærkilder av mer almen karakter som Dagbladet og Aftenposten over. Nsaa (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 02:16 (CET)[svar]

Nei, det er ikke solid dekning for å primært omtale henne som "religionshistoriker" i et leksikon fordi hun ikke er kjent for arbeid innen religionshistorie og fordi hun ikke har en eneste faglig publikasjon innen religionshistorie. Å omtale seg selv som religionshistoriker (av utdanning) til daglig er ikke det samme som at en leksikonartikkel primært skal beskrive henne som det (Wikipedia har ikke artikler om alle med mastergrad i religionshistorie og det er åpenbart at denne mastergraden ikke er grunnen til at det finnes en artikkel). En slik bruk gir inntrykk av at det er arbeid innen religionshistorie hun er kjent for og som er årsaken til at hun er omtalt (og særlig når det skal stå som første ord), fordi det er den mest naturlige bruken av slike betegnelser i et leksikon. Hvis vi skriver "NN er en norsk religionsfilosof" forventer vi at artikkelen handler om en forsker på religionsfilosofi, ikke en som skrev masteroppgave innen det og nå jobber som bingovert. Hvis vi skal omtale henne som religionshistoriker: Hvilke arbeider innen religionshistorie har hun utgitt?? 80.212.79.131 24. des. 2013 kl. 04:07 (CET)[svar]

Hvis du leser Wikipedia:Manual_of_Style/Biographies så anbefales det at åpningsavsnittet inneholder navn, fødselsdato, nasjonalitet og "The notable positions the person held, activities they took part in or roles they played" og/eller "Why the person is notable." Det er å strekke det vel langt å hevde at mastergraden er "Why the person is notable". Dette med mastergraden er i hennes tilfelle en bakgrunnsinformasjon, men ikke det viktigste som bør sies om henne i den første setningen i et leksikon. (Selv om Fjordman har mastergrad, så står det heller ikke "Fjordman er en norsk kulturviter." Det står at han er blogger, siden det er det han nå en gang er kjent for). 80.212.79.131 24. des. 2013 kl. 04:42 (CET)[svar]

"Hanne Nabintu Herland er en kristenaktivist - ingen "religionshistoriker", skriver Øyvind Strømmen" http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7922— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.79.131 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg skal unnlate å mene noe sterkt om redigeringskonflikten her. Min kritikk av Herlands bok, og av hennes bruk av betegnelsen "religionshistoriker" - som jeg anser at hun skyver foran seg, mens hun faktisk opptrer som kristenaktivist, er en kriitkk som selvsagt ikke endrer på at hun er utdannet religionshistoriker. --Oyvindstrommen (diskusjon) 17. jan. 2014 kl. 16:20 (CET)[svar]

Stopp fjerningen av referansebelagt materiale. Legg heller til flere referanser. Det er dokumentert ut over enhvert tvil at hun er kjent som religionshistoriker. at hun ikke er forsker og ikke publiserer innen feltet i vitenskapelige tidsskrift betyr at vi ikke bruker religionsforsker el.l. lignende. Ingen steder påstås det at hun er forsker. Nsaa (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 10:37 (CET)[svar]

Nei, det er overhodet ingen dokumentasjon i det hele tatt for at hun er kjent som religionshistoriker. Jeg spør igjen: Hvilke publikasjoner har hun utgitt innen religionshistorie? Hvor er bevisene for at hun er faglig anerkjent for arbeider innen religionshistorie? Å kalle seg religionshistoriker av utdanning er noe helt annet enn å være religionshistoriker i betydningen forsker på religionshistorie, som er den måten ordet brukes på her og i grunnen i ethvert leksikon. 80.212.79.131 24. des. 2013 kl. 16:36 (CET)[svar]

Vil ikke involvere meg i selve artikkelskrivingen, men jeg er enig i at det er misvisende å kalle Hanne Nabintu Herland for religionshistoriker. Jeg mener å huske at dette ble tatt opp i nettavisene for en god stund siden. Det er viktig å referansebelegge påstander, men vi bør ikke se oss så blind på hva som kildebelegges eller ikke kildebelegges at vi glemmer det som er viktig. Vi bør gjennomskue det når folk bruker pompøse ord for å gi seg selv et skinn av seriøsitet. Blue Elf (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 16:53 (CET)[svar]

Enig. Noen medier har kalt henne religionshistoriker fordi hun har titulert seg slik selv. Men man må skille mellom å kalle seg selv religionshistoriker av utdanning (mastergrad) og å være religionshistoriker i betydningen kjent for faglig arbeid i religionshistorie. I leksika er det vanlig å legge den sistnevnte betydningen til grunn når man omtaler noen som religionshistoriker i en beskrivende åpningssetning. Hvis man har mastergrad i religionshistorie men er kjent som blogger, samfunnsdebattant eller noe annet, så bør utdanningsbakgrunnen heller stå litt lenger ned sammen med annen bakgrunnsinformasjon. Mastergraden i religionshistorie er da ikke det som definerer henne og som hun er kjent for. Det har jo vært flere artikler som har diskutert nokså kritisk at hun i media av og til blir kalt "religionshistoriker". 80.212.79.131 24. des. 2013 kl. 19:05 (CET)[svar]

Jeg ser at igjen fjernes referansebelagt materiale [1]. Vi vet følgende ut fra verifiserbare opplysninger
1. Hun kaller seg selv religionshistoriker
2. Hun omtales av alle norske aviser jeg har sjekket som religionshistoriker
3. Fra professoralt hold og andre religionshistorikere sies det at den betegnelsen er normalt å bruke når man har en master/hovedoppgave innen feltet
4. Noen medier har kalt henne religionsforsker el.l. Det er det IKKE dekning for å si.

Det ser ut til at 80.212.79.131 forveksler religionshistoriker (noe du kan kalle deg når du har utdannelse på masternivå) med forsker (da bør du jobbe i et universitetsmiljø som forsker og eller publisere i vitenskapelige tidsskrift innen emnet). Denne tolkingen har vi solid støtte for blant annet her «Anne Ingvild Gilhus er professor ved Intitutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun mener man godt kan kalles religionshistoriker med en mastergrad, men at det er forskjell på å være historiker på grunn av en eksamen og hvis du er ansatt som historiker et sted. - Forsker er ingen beskyttet tittel, men forsker er hva forsker gjør. Driver man med forskning, så er man en forsker, uavhengig av hvilke grader man har, sier Gilhus til forskning.no.» [2] Altså Wikipedia har tradisjon for å benytte hva folk er kjent for. Det er etablert ut over enhvert tvil at hun er kjent som religionshistoriker. Om det smerter noe, betyr fint lite da vi baserer oss på solide verifiserbare kilder, ikke hva noen ikke liker. Å sammenligne henne med Fjordman er ekstremt lite pent og viser nok litt hvilken agenda denne IP-en har dessverre. Nsaa (diskusjon) 25. des. 2013 kl. 13:07 (CET)[svar]

Nei, jeg forveksler ikke, men du ser ut til å forveksle spørsmålet om hun teknisk sett kan kalle seg "religionshistoriker" av utdanning i dagligtale, med spørsmålet om hun er relevant som religionshistoriker. Hvis "religionshistoriker" er det aller første som skal stå i artikkelen, så signaliserer det at det er i egenskap av religionshistoriker hun er omtalt. Det er grovt misvisende, fordi hun ikke har utgitt et eneste faglig bidrag i religionshistorie. Det er normal praksis på engelsk Wikipedia med basis i de retningslinjene som ble nevnt over at det som nevnes i den innledende setningen er det man er relevant på grunn av. For øvrig omtaler Herland seg selv, ganske misvisende, også som "religionsforsker" (bl.a. på baksideteksten til en av sine bøker), så man skal ikke ta hennes beskrivelse av seg selv som noe vi automatisk må følge her. Sammenligningen med artikkelen om Fjordman er relevant og riktig; han omtales som blogger, ikke kulturviter, selv om han også har mastergrad i kulturvitenskap. 80.212.79.131 25. des. 2013 kl. 13:59 (CET)[svar]

Jeg er enig med deg i at hun ikke kan omtales som religionsforsker til tross for at vi har en del referanser som støtter opp om den betegnelsen. Dog hun er i alle hensender kjent som religionshistoriker. Som Jeg viser er det korrekt å omtale henne som det ut fra det som foreligger. Du legger noe annet I begrepet enn hva alle kildene så langt har vist. Vis meg en kilde som sier at for å kalle seg religionshistoriker så må man forske, publisere og/eller ha dr.grad/være ansatt som vtenskapelig personale slik du hevder uten å underbygge den påstanden. Jeg har vist at man kan kalle seg religionshistoriker når man har en master/hovedfag. Jeg har vist at dette er hva Hun omtales som av solide sekundærkilder (I sterk motsetning til Fjordmann) som religionshistoriker. Ergo du må påvise ved bruise av solide sekundærkilder at din tolkning av religionshistoriker krever vitenskapelig arbeid inner fagfeltet UT over mastergrad/hovedoppgave.Nsaa (diskusjon) 25. des. 2013 kl. 18:58 (CET)[svar]

Forøvrig, om du tar et søk i Retriever så finner du at hun er omtalt som religionshistoriker 448 ganger[3] (søketerm "Herland Religionshistoriker") i perioden 2005 til 2013 i alle relevante medier. Så hun er meget kjent som dette i henhold til hvordan hun er omtalt. (religionsforsker har 34 treff, med 8 i klassekampen og 5 i Dagen). Nsaa (diskusjon) 25. des. 2013 kl. 21:55 (CET)[svar]

Igjen. At "man kan kalle seg religionshistoriker når man har en master/hovedfag" er ikke det samme som at et leksikon skal presentere en som religionshistoriker i det første ordet i den første setningen fordi et leksikon normalt fremhever det man er kjent for. Hun er ikke kjent for faglig arbeid i religionshistorie. Hun har faktisk ikke utgitt en eneste faglig publikasjon i religionshistorie. Hun er kjent som samfunnsdebattant og debattbok-forfatter. Jeg har de siste årene sett folk med bachelorgrader i statsvitenskap titulere seg "statsviter". Nå er statsviter, eller religionshistoriker, ingen beskyttet tittel, men det sier seg selv at i et leksikon vil det være grovt misvisende å presentere dem som det. Hvis du sammenligner med andre artikler, både her, på engelsk Wikipedia, i Store Norske Leksikon, og andre leksika, så ser du neppe mange eksempler på at folk uten en eneste faglig publikasjon i religionshistorie omtales som religionshistorikere, i det det første beskrivende ordet i den første setningen. Det er ikke så relevant om hun titulerer seg selv religionshistoriker i samfunnsdebatt, og at noen (ikke alle) medier ukritisk overtar denne tittelbruken, fordi de bruker ordet i en helt annen betydning enn det som er vanlig i et leksikon og uten de kvalitets- og relevanskravene som et leksikon opererer med. 80.212.79.131 26. des. 2013 kl. 01:36 (CET)[svar]

Enig med IP-bruker og Blue elf, selv om hun har mastergraden bør vi omtale henne som samfunnsdebattant, og deretter nevne hennes fagbakgrunn. Bjoertvedt (diskusjon) 26. des. 2013 kl. 01:42 (CET)[svar]

1. Skal vi stole på hva en IP sier eller skal vi basere oss på fakta? «fordi de bruker ordet i en helt annen betydning enn det som er vanlig i et leksikon og uten de kvalitets- og relevanskravene som et leksikon opererer med. 80.212.79.131» påstås det. Hvor er kilden for dette? Dette er andre gang jeg ber om at dette hostes opp. At hun omtales som religionshistoriker er dokumentert ut over enhver tvil. At IP-ens tolkning skal legges til grunn finnes det ikke noen dokumenterte opplysninger på.

2. Det har aldri vært tvil om at hun ikke er kjent for di hun har utgitt mange faglige publikasjoner. Vi er helt enige i det. Ja hun er kjent som religionshistoriker, eller er over 400 referanser i et tiår fra en samlet norsk presse ikke godt nok (har hun blitt omtalt bredt i noen medier uten at den betegnelsen har blitt brukt?)? Som jeg har påpekt så sier man selv fra professoralt hold at man kan titulere seg som religionshistoriker med hennes master-/hovedoppgave. Vi forholder oss til hva solide sekundærkilder skriver, ikke hva man mener er sant/usant.

3. Som et kompromiss vil jeg legge inn et avsnitt der denne betegnelsen beskrives og utdypes slik at vi bare referer fakta i detalj (med utgangspunkt i denne saken fra forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223656). Så får vi fortsette diskusjonen om dette skal stå i innledningen eller ei. I dag er religionshistoriker helt ute av artikkelen og det er grovt misvisende. Nsaa (diskusjon) 27. des. 2013 kl. 11:06 (CET)[svar]

Vi skal ikke ukritisk overta ting bare fordi de står i tabloidavisene (og det står der fordi hun signerer slik selv når hun skriver innlegg). Hun kaller seg også "religionsforsker". Hvis hun skal kalles religionshistoriker, hvor er de faglige publikasjonene hennes innen religionshistorie? Det er vel tredje gang jeg ber om at dette hostes opp. Hva i all verden skulle være grunnlaget for å presentere en person (til og med som det første som nevnes) som "religionshistoriker" hvis hun ikke har utgitt ett eneste faglig arbeid i religionshistorie, ei heller jobber innen faget religionshistorie? Det ser ut til å være ganske stor enighet her nå om at vi kaller henne samfunnsdebattant og ikke religionshistoriker. 80.212.79.131 27. des. 2013 kl. 12:03 (CET)[svar]

"man kan titulere seg som religionshistoriker [i dagligtale og avispolemikk] med hennes master-/hovedoppgave"

er ikke lik

"man er relevant som religionshistoriker i et leksikon"

som betyr

"at man presenteres først og fremst som religionshistoriker".

Ja, hun har mastergraden, og mastergraden er nevnt godt synlig i innledningen, på et mer passende sted og mer større presisjon som unngår forveksling med fagfolk innen religionshistorie som er omtalt fordi de har forsket innen religionshistorie i årtier og utgitt solide faglige bidrag. Å hevde at hennes masterutdanning er "helt ute av artikkelen" er rent sprøyt. 80.212.79.131 27. des. 2013 kl. 12:06 (CET)[svar]

Det går imidlertid an å skrive: "Herland har mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo (2005) og omtaler seg selv som religionshistoriker og religionsforsker". Men ikke som første setning. 80.212.79.131 27. des. 2013 kl. 12:15 (CET)[svar]

Du paastaar at aa kunne betegne seg som religionshistoriker maa man drive forskning publisere innen feltet. Jeg paastaar med referanser til professor innen fagfeltet inkludert gjennomgaaende omtale i serioes sekundaerkilder som Aftenposten m.fl. at hun kan betegnes som religionshistoriker ut fra hennes master innen emnet. Hvem har rett? Den som kommer med baade faglig understoettelse og et vel av serioese kilder, eller en ip som bare paastaar at det ikke er en riktig tolkning, og at man maa ha publisert og arbeidet som forsker innen feltet for aa kunne kalle seg religionshistoriker? Det kan godt vaere at begge har rett og at det benyttesforskjellige forstaaelser av begrepet i forskjellige sammenhenger. Men da maa REFERANSER paa plass. Jeg har ALDRI paastaat at hun har levert forskningsartikler, og at du gjentar dette viser bare at du ikke er villig til aa se hva jeg faktisk skriver. Les foroevrig Wikipedia:Fem søyler og Wikipedia:Innholdspolitikk, spesielt punkt 2. Du maa fremskaffe referanser som underbygger din forstaaelse av begrepet kunsthistoriker.Nsaa (diskusjon) 27. des. 2013 kl. 20:01 (CET)[svar]

Jeg synes 80.212.79.131 har et godt poeng. Vi vi skriver ikke «Jens Stoltenberg er en norsk samfunnsøkonom og politiker» i åpningssetningen i artikkelen om ham, selv om han har hovedfag i samfunnsøkonomi – Stoltenberg er kjent som politiker, ikke som samfunnsøkonom. Samme logikk bør gjelde i artikkelen om Nabintu Herland: Vi skal definitivt nevne mastergraden hennes, men det blir noe misvisende å omtale henne som «religionshistoriker» i åpningssetningen. «Forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant» høres derimot bedre ut. Mvh. Kjetil_r 27. des. 2013 kl. 20:10 (CET)[svar]

I de aller aller fleste omtaler av henne saa omtales hun som det. Omtaler man jens stoltenberg som det paa samme maate? Nei, saa sammenligningen halter kollosalt. Hun er kjent som religionshistoriker gjennom massiv mediedekning gjennom et tiaar. Nsaa (diskusjon) 27. des. 2013 kl. 20:17 (CET)[svar]

Om hun så skulle være "kjent som" astronaut i ukeblader og lignende, uten forøvrig noen gang å ha vært i verdensrommet eller jobbet innen feltet eller hatt mer enn en helt grunnleggende romrelatert utdanning, skulle vi da presentert henne som astronaut, i det første ordet i den første setningen? Jeg tror et leksikon bør ha fokus på etterrettelighet og holdbarhet og bruke et større presisjonsnivå enn ukebladene. Når jeg ser Herland omtalt i media er det ofte tydelig at de omtaler henne med hennes egne ord. Media gjør gjerne det. F.eks. i et TV-intervju på en lokal tv-kanal leste intervjueren opp en presentasjon av henne som helt tydelig var skrevet av noen andre, "en profilert religionshistoriker og bestselgende forfatter [...] hun er kjent fra TV og avisspaltene som en skarpskodd analytiker, reflektert kritiker og uredd meningsbærer". Setningen er hentet fra hennes egen hjemmeside. Mange ville være uenige i omtrent alt sammen. 80.212.79.131 28. des. 2013 kl. 01:30 (CET)[svar]

Du sier «Om hun så skulle være "kjent som" astronaut i ukeblader og lignende,». Har jeg noen gang hevdet at vi skal omtale henne med basis i hva som står i ukeblader (Hjemmet, Norsk Ukeblad, Familien og Allers, Her og Nå og Se og Hør )? Dette er kun retorikk uten hold i virkeligheten. Eller er Morgenbladet, Aftenposten, DN etc. ukeblader? Er forskning.no et ukeblad? Nsaa (diskusjon) 28. des. 2013 kl. 18:11 (CET)[svar]

Nsaa, du fortsetter å misforstå. At man KAN kalle seg religionshistoriker med mastergrad (da brukt i betydning hvilken masterutdanning man har) er ikke det samme som at Wikipedia eller et annet leksikon skal regne en som RELEVANT som religionshistoriker. Vi har ikke artikkelen om henne på grunn av mastergraden eller noe hun har gjort innen religionshistorie. Jeg trenger ikke finne noen kilder på dette, det er vel de som evt. vil at vi FØRST OG FREMST skal presentere henne som religionshistoriker som bør finne kilder på at hennes faglige arbeid i religionshistorie er viktigere enn hennes arbeid som debattbokforfatter og samfunnsdebattant og deltaker i politisk debatt i media. Jens Stoltenberg er nevnt, Fjordmans artikkel er nevnt (ikke noen sammenlikning av person utover det at begge artiklene handler om en med mastergrad, men uten å bli presentert hovedsakelig som hhv. kulturviter og religionshistoriker), og sikkert de fleste artiklene om personer her vil ta utgangspunkt i det vedkommende er kjent for. 80.212.79.131 28. des. 2013 kl. 01:22 (CET)[svar]

Du har helt rett i at vi ikke har artikkel om henne pga. hennes mastergrad. Ingen har påstått det. Vi har artikkel om henne fordi hun er kjent som religionshistoriker (i betydningen at mediene har brukt henne som en troverdig stemme med en akademisk grad innenfor religionshistorie.) At du og flere andre ønsker å degradere denne rollen er veldig tydelig. I Wikipedia referer vi hva solide sekundærkilder rapporterer ikke hva du eller jeg mener er riktig. Vi beskriver virkeligheten fra flere forskjellige vinkler. Du påstår igjen uten hold i referanser at om du skal omtales som religionshistoriker må du ha publiset i fagfellevurderte tidsskrift innen området. Dette medfører rett og slett ikke riktighet ut fra de kildene som foreligger («FREMST skal presentere henne som religionshistoriker som bør finne kilder på at hennes faglige arbeid i religionshistorie»). Jeg har underbygget med et vel av solide kilder at hun kan omtales som (profesoralt hold) og er kjent som religionshistoriker (i solide kilder som forskning.no, Aftenposten, Morgenbladet m.m.). Din påstand om at du må ha vitenskapelige arbeider for å kunne omtales som religionshistoriker mangler helt kilder (som Wikipedia baserer seg på). Nsaa (diskusjon) 28. des. 2013 kl. 18:22 (CET)[svar]

Dette fører ingen vei. 1) Man må ikke nødvendigvis ha vitenskapelige publikasjoner for å kalle seg religionshistoriker og 2) Det betyr imidlertid ikke at man er relevant som religionshistoriker i et leksikon. Hennes egen tittelbruk, som en del medier viderefører, er altså ikke relevant for spørsmålet om hun er relevant nok som religionshistoriker til at dette bør fremheves i et leksikon. Religionshistorie er utelukkende et akademisk fag. Det sier seg selv at det er gjennom vitenskapelige publikasjoner i faget at man oppnår tyngde som religionshistoriker. Media har vel heller ikke brukt henne som "troverdig stemme", man trenger ingen utdanning for å slippe til i media, og heller ikke spesielt gjennomtenkte synspunkter, og i den grad media bruker henne som noe så hører det nok heller hjemme i kategorien underholdning og politisk polemikk enn religionshistorie som fag. 80.212.79.131 28. des. 2013 kl. 18:40 (CET)[svar]

Da har jeg som jeg foreslo lengre opp lagt til et avsnitt om begrepsbruken nederst i artikkelen. Her beskriver jeg kun hva solide sekundærkilder sier (om enn kanskje litt for mye stemme til en frilandsjournalist fra Human-Etisk forbund som IP-en refererte til tidligere, men da får vi i hvert fall alle komme til ordet og artikkelen blir forhåpentligvis mer balansert.

[4]

Dermed blir det ikke så viktig å omtale henne som religionshistoriker til tross for massiv konsekvent mediedekning som gjør henne kjent som dette. Nsaa (diskusjon) 30. des. 2013 kl. 00:56 (CET)[svar]

Jeg synes et slikt voldsomt diskuterende avsnitt med 10 referanser, sentrert rundt det relativt banale faktum at hun tok en akademisk grad på helt grunnleggende nivå i 2005, virker nokså pussig og kanskje heller gjør henne en bjørnetjeneste, men jeg skal ikke stille meg i veien for det hvis du mener det må til. I de fleste artikler om folk som 1) har mastergrad i et eller annet og 2) er omtalt her i egenskap av andre ting enn forskning, vil man nøye seg med å skrive "NN har mastergrad i (fag) fra (universitet/høyskole) i (år)" og kanskje nevne temaet for masteroppgaven, og det er det. 80.212.79.131 31. des. 2013 kl. 14:51 (CET)[svar]

Ja det kan virke litt voldsomt, men er et poeng i og med at dette er en av flere kontroverser relatert til henne. Prosaen i det aktuelle avsnittet kunne nok vært litt strammere. --Erik den yngre (diskusjon) 2. jan. 2014 kl. 16:45 (CET)[svar]

Hei, alle interesserte. Jeg har nettopp omskrevet artikkelen, herunder strammet inn på lengden. Jeg syntes at artikkelen hadde et nyhetspreg, og at den var overlesset med sitater fra både henne selv og kritikere. Jeg har forsøkt å fange det vesentlige, uten å gjengi alle forsvar og innvendinger. Jeg håper at artikkelen har fått en form som fremstiller Herland på en nøktern måte, og som vi kan enes om. Kildeføringen er det også ryddet opp i. Erik F. 7. jan. 2014 kl. 16:57 (CET)[svar]

Jeg synes opprydningen din var god. Mvh Kjetil_r 7. jan. 2014 kl. 17:30 (CET)[svar]

Bra jobb. Men en liten ting: personlig synes jeg merkelappen "samfunnsdebattant" ikke fungerer særlig, hverken for Herland eller andre. "Samfunnsdebattant" er et nyord på norsk og kom inn i språket for et par år siden. Selv er jeg slett ikke sikker hva ordet helt konkret betyr, og om det betyr noe annet enn "debattant". Bekalger at jeg er surmaget. --Erik den yngre (diskusjon) 7. jan. 2014 kl. 19:28 (CET)[svar]

Enig i at det ser bedre ut nå. For min del kunne man gjerne sløyfet setningene om religionsforsker/historiker og Strømmes mening om dette. Generelt er jeg ikke så glad i å ha med hva meningsmotstandere mener om hverandre i de respektive artikler. Det blir ment og twitret så mye om dagen og alt er ikke like relevant i den store sammenhengen. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 7. jan. 2014 kl. 19:23 (CET)[svar]

Jeg synes dette er relevant et poeng, om enn lite. Det er relevant poeng hvilken profesjonell bakgrunn en person har, det er vesentlig forskjell på å være sosionom og sosiolog, selv disse tingene ofte forveksles. --Erik den yngre (diskusjon) 7. jan. 2014 kl. 19:31 (CET)[svar]

Jeg stryker det som går på religionshistoriker/-forsker, men beholder at hun har en master fra UiO. Så får vi bare ta diskusjonen, hvis noen skulle mene noe annet. Samfunnsdebattant betyr vel «deltager i samfunnsdebatten», som kan tolkes videre enn «den politiske debatten». Men jeg har ikke noe sterkt forhold til det. Erik F. 7. jan. 2014 kl. 21:52 (CET)[svar]

Ikke noe big deal, men jeg er altså litt uenig med Apple farmer på dette punktet. "Religionshistoriker" vs "religionsforsker" eller noe annet er ikke spørsmål om hva Strømmen menner om Herland, men et spørsmål om en presis beskrivelse av hvilken utdanning Herland har. Ingen stor sak og helt greit om som det står. Herland omtales i mediene stadig som "samfunnsdebattant" så det er OK overskrift, selv om det altså rykker litt i lektormusklene mine. --Erik den yngre (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 13:12 (CET)[svar]

Jeg la inn igjen kompromisset[5] som vi har jobbet lenge med å få på plass over. Det kan gjerne strammes opp og forbedres, men ikke fjern meningsinnholdet og beskrivelsen. Nsaa (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 21:21 (CET)[svar]

Hvis jeg er den eneste som finner diskusjonen religionshistoriker/-forsker irrelevant i en forholdsvis kort biografi, må jeg bøye av. Min holdning er at diskusjonen (ikke den på Wikipedia) er triviell. Hvis vi ser på essensen her: Herland titulerer seg som religionshistoriker, noe hun med en mastergrad er berettiget til. Så har noen medier feilaktig omtalt henne som religionsforsker, noe som leder tankene til en yrkesutøver, men hun har aldri presentert seg selv som forsker. Da blir det en generell mediekritikk, ikke en kritikk av Herland. Til sist har man Strømmen (og sikkert andre) som kommenterer innholdet i Herlands utsagn, som han finner provoserende og lite vitenskapelig. Han misliker derfor at hun bruker en tittel som kan få uttalelsene hennes til å høres «faglige» ut. Så vidt jeg vet har Herland aldri forsøkt å opptre som en fagperson, utover å titulere seg med utdannelsen sin, så hvor relevant blir alt dette? Jeg ønsker derfor å stryke hele kompromissteksten, men har ikke som intensjon å buse frem. Erik F. 8. jan. 2014 kl. 21:51 (CET)[svar]

Godt mulig teksten er kort, men da er det vel bedre å legge til mer og fyldig omtale på andre elementer, eventuelt korte ned dette avsnittet uten å fjerne meningsinnholdet. Trivielt er det ikke, da dette fenomenet er dekket godt i gode sekundærkilder. Nsaa (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 23:07 (CET)[svar]

Jeg er av samme formening som Erik F.; det virker helt malplassert å ha en slik omfattende drøfting i artikkelen om hun kan kalle seg religionshistoriker og om noen i pressen har kalt henne religionsforsker. Mitt spørsmål er da hvor har dette «vakt en del oppmerksomhet» og hvem «har reist kritikk mot bruk av begrepet forsker» bortsett fra Anne Stensvold? Om det blir diskutert i kantina på Institutt for kulturstudier og orientalske språk så er tross alt verden litt større enn som så. Slik det står nå fremstår det som et stort poeng i artikkelen for nærmest å latterliggjøre henne. Det er jeg prinsipielt motstander av, på samme måte som jeg er motstander av å ha med hva forskjellige random meningsmotstandere mener om henne, uansett hva/hvem artikkelen dreier seg om. Jeg tror ikke dette ville ha kommet med i et annet leksikon vi liker å sammenligne oss med. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 23:47 (CET)[svar]

Da har jeg redigert ned avsnittet uten at den konsekvente medieomtalen over et tiår i over 400 artikler av henne som religionshistoriker ikke fjernes fra artikkelen. Jeg har fjernet det du Apple farmer påpekte om ««vakt en del oppmerksomhet» og hvem «har reist kritikk mot bruk av begrepet forsker» » som det ikke var dekning for å hevde. Godt observert og klønete formulert av meg. Jeg har også fjernet hva en tilfeldig frilandsjournalist har ment i et lite blad for en særinteresseforening som veldig skjevt i forholdt til hva tung fagekspertise har uttalt. Nsaa (diskusjon) 13. jan. 2014 kl. 20:55 (CET)[svar]

Jeg synes det begynner å bli riktig bra. Men som nevnt foreløpig i mitt hittil eneste bidrag til denne debatten - vi bør nevne at hun er samfunnsdebattant og deretter hennes fagbakgrunn. Altså noe slikt som at Hanne N. Herland er en norsk "samfunnsdebattant, forfatter og foredragsholder. Hun er utdannet religionshistoriker, og har et kristentkonservativt samfunnssyn." Jeg synes det blir helt feil å gjemme det bort at hun har utdanningen hun har - vi pleier å sette dette tidlig i ingressen og det er ingen grunn til å gjemme dette bort i Herland-artikkelen. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 13. jan. 2014 kl. 21:23 (CET)[svar]

Jeg støtter forslaget. Jeg har forøvrig ryddet i formateringen av avsnittet vi snakker om, og bakt det inn i resten av seksjonen «Samfunnsdebattant».[6] Det virket litt pussig å ha en egen underseksjon om en tittel. Erik F. 14. jan. 2014 kl. 14:37 (CET)[svar]

Enig i at det var pussig med et eget «Religionshistoriker»-avsnitt, det er bedre nå IMHO. Mvh. Kjetil_r 14. jan. 2014 kl. 16:04 (CET)[svar]

Veldig godt forslag fra Bjørtvedt over og bra endring av Erik F. Jeg la inn forslaget til Bjørtvedt over. Nsaa (diskusjon) 14. jan. 2014 kl. 21:34 (CET)[svar]

Jeg ser med stor skuffelse at noe det ser ut til å være kommet frem til en enighet om her nå ble fjernet med kommentaren «fjerner nesten hele "hvem-kaller-henne-hva"-avsnittet». Det kan godt være at dette bør omformuleres, men det er et meget vesentlig poeng at det er bred støtte for å omtale henne som religionshistoriker. Både fra et vel av solide sekundærkilder (10 år, over 400 omtaler i retrievr), samt professorstøtte fra dette fagfeltet for å kunne omtale henne som dette. Nsaa (diskusjon) 14. jan. 2014 kl. 22:56 (CET)[svar]

tilbake til marg

Det avsnittet som Nsaa lanserte i tråden ovenfor som «kompromiss» er i overveiende grad uegnet som leksikontekst, og jeg ser at jeg har mange med meg i det synet. Først fordi det ikke handler om henne, men om hva andre mennesker kaller henne. Wikipedias regler for biografier sier helt entydig at en biografi ikke skal bestå av andres meninger om vedkommende. For det andre er det påfallende uproporsjonalt å bruke så mye plass og så mange referanser på en slik detalj. Det fungerer i praksis mot sin hensikt; i stedet for å bevise at hun omtales med sin universitetsgrad, skaper man tvil om berettigelsen av det. For det tredje er det et grovt stilbrudd å trekke diskusjonssiden inn i artikkelen på denne måten; og dette er påtalt av flere tidligere. Jeg fjernet det meste av seksjonen nå nettopp, og det ble tilbakestilt etter 17 minutter av bruker:Nsaa, som også opprinnelig la inn teksten. Han vet at dette er diskutert tidligere, og at slike seksjoner ikke har støtte som best practice. Jeg ser nå at Nsaa er skuffet over dette, uten at han tilfører nye momenter.

At man har én professor for, og én professor mot, er i denne saken ikke balansert framstilling, men utidig detaljorientering. Slik artikkelen nå står, sier den greit og ukomplisert i andre setning at hun er utdannet religionshistoriker. At man deretter skal bruke 8 (!!) referanser på å drøfte dette kan i seg selv oppfattes en fornærmelse mot vedkommende. Jeg synes at hele drøftingsdelen av dette avsnittet skal tas vekk, slik jeg gjorde. Alternativt kan hele avsnittet fjernes; det er svært liten grunn til å trekke det som har pågått her på diskusjonssiden inn i artikkelen på den måten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2014 kl. 23:10 (CET)[svar]

Enig i dette tilfellet. Vi kan dog gjerne ha med noe kort om at det uenighet om hennes tittel, siden hun selv legger så stor vekt på det. Men et eget avsnitt ble kanskje litt over the top. Bjoertvedt (diskusjon) 14. jan. 2014 kl. 23:41 (CET)[svar]

Jeg er usikker på om vi skal ha med noe om det i det hele tatt, det blir en slags åpning for kritikernes premisser. Jeg antar at du mener at hun selv legger vekt på tittelen? (Ikke på uenigheten?) Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 08:53 (CET)[svar]

Ettersom verken Nsaa eller andre har tatt til motmæle, så kommer jeg snart til å fjerne hele avsnittet om hvem-kaller-henne-hva; argumentene er nevnt, og de var allerede brukt to ganger forrige uke uten at det ble hørt. --M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 19:22 (CET)[svar]

Ok, du påstår at dette ikke skal være inne i artikkelen. Gjett hva som skjer neste gang noen lurer på hvorfor en avis kaller henne religionsforsker og ser vår artikkel og lurer på hvor dette begrepet kommer fra. Eller som ser henne omtalt som religionshistoriker og synes det er rart fordi de ikke skjønner at det er vel etablert. At du ironiserer over for mange referanser er rett ut i direkte motsatts til et av våre mest grunnleggende regler om verifiserbarhet. Jeg trodde ikke vi trengte å ta den diskusjonen etter så mange år. Nsaa (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 21:12 (CET)[svar]

Avsnittet er fjernet, i henhold til argumenter og vurderinger fra flere erfarne brukere ovenfor her. --M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 08:13 (CET)[svar]

Avsnittet «Hun hevder at Norge befinner seg i en «borgerkrig»[31][trenger referanse] siden sekstiåtterne «smadret»[32][trenger referanse] kultur og samfunn, og at nordmenn lever i «en konstant krigssituasjon»[33][trenger referanse].». Her er det viktig å få med seg sammenhengen dette nevnes i. Herland har vel aldri påstått at vi er i en borgerkrig? Om ikke det påføres både sidetall og legges ved større utsnitt av hva hun faktisk sier ut over «Borgerkrig» Nsaa (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 21:41 (CET)[svar]

Åmås i Aftenposten 15. februar 2012 siterer direkte fra boken Respekt: «- Norge befinner seg i «borgerkrig» siden sekstiåtterne «smadret» kultur og samfunn, og vi lever i «en konstant krigssituasjon» her i landet.» --Erik den yngre (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 12:15 (CET)[svar]

Uten å ha sjekket referansene som er angitt eller fått fatt i boken, hvilken side står dette på og i hvilken større sammenheng? Å sitere en som siterer er ikke alltid den beste taktikken. Noorse 16. jan. 2014 kl. 16:42 (CET)[svar]

Jeg har ikke lest boken, men jeg håper vi kan klare å sammenfatte innholdet på en nøktern måte, uten bruk av direkte sitater fra hverken Herland eller andre. Teksten er mer skrikende enn opplysende, slik den står nå. Erik F. 16. jan. 2014 kl. 17:40 (CET)[svar]

Sitatet anser jeg som pålitelig, men det ideelle er naturligvis å henvise til sidetall i boken. --Erik den yngre (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 18:23 (CET)[svar]

Jeg har boka her hjemme, og skal sjekke. Bjoertvedt (diskusjon) 17. jan. 2014 kl. 18:27 (CET)[svar]

Artikkelen inneholder nå en del sitater som er satt sammen i en løpende sekvens slik at det ser ut som de er hentet fra ett og samme utsagn. De er hentet fra en og samme bok, men er fra forskjellige sider med nokså stor avstand (92, 29, 29, 55-56, 92). Slik dette er gjort legges det opp til at det skapes et løpende ordrett sitat, men det er feil. Det kan muligens passere som sitering av meningsinnhold, men når sterke uttrykk settes sammen oppstår eskalering av utsagnet, og det er ikke sikkert det var forfatterens mening. Tror det bør ryddes opp i dette. — Jeblad 17. jan. 2014 kl. 20:42 (CET)[svar]

Har gjort denne endringen, da jeg ikke kunne finne noen referanse på at hun har mottatt denne prisen. Om noen finner en god referanse for dette er det selvfølgelig bare å legge det inn igjen. Ulf Larsen (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 23:34 (CET)[svar]

La til referanse til avisside i Atekst. — Jeblad 21. feb. 2016 kl. 00:10 (CET)[svar]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Hanne Nabintu Herland. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20101107185439/http://www.adressa.no/meninger/article1337480.ece til http://www.adressa.no/meninger/article1337480.ece
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100822070438/http://www.verdidebatt.no/hanne_nabintu/ til http://www.verdidebatt.no/hanne_nabintu/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. feb. 2023 kl. 06:22 (CET)[svar]