Derge
| Derge | |||
|---|---|---|---|
 Trykkeriet (parkhang) i Derge | |||
| Land |  Kina | ||
| Prefektur | Garzê | ||
| Provins | Sichuan | ||
| Fylke | Dêgê | ||
 Derge 31°49′03″N 98°34′52″Ø | |||
Goinqēn (tibetansk: Gönqēn, forenklet kinesisk: 更庆镇, pinyin: Gēngqìng zhèn), ofte referert til under den tradisjonelle benevnelsen Derge (tibetansk: སྡེ་དགེ; wylie: sde dge, tibetansk pinyin: dē(r)gē, kham-tibetansk: ddē(r)ggē, forenklet kinesisk: 德格, pinyin: dege) er en by i fylket Dêgê i det autonome prefekturet Garzê i provinsen Sichuan i Kina.
Byen ligger i den sørøstlige kanten av Qinghai-Tibet platået, langs den sentrale delen av Yangtze-elven, som har Yalong som sideelv.
Derge betyr «nådens land», og var tidligere et senter for tibetansk kultur. Fra slutten av 1300-tallet frem til 1956, var byen sete for kongedømmet Derge i den historiske regionen Kham.
Byen har en rekke klostre, tilhørende tre av hovedretningene i tibetansk buddhisme: Karma Kagyu (Palpungklosteret), Sakya (Gonchenklosteret) og Nyingma (Dzogchenklosteret).
I trykkeriet Derge Parkhang, som tilhører Gonchenklosteret, ble xylografiske utgaver av den tibetanske buddhistiske kanon produsert; Derge Kangyur i 1733, Derge Tengyur fra 1737 til 1744 og Derge Nyingma Gyübum mellom 1729 og 1798.
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Kongedømmet Derge
Derge betyr «nådens land», og var tidligere et av tre sentre for tibetansk kultur. De to andre var Lhasa i Tibet og Xiàhé i Gansu. Byen var oppkalt etter Degeklanen, og den 30 km lange elvedalen langs den sentrale delen av Jīnshāelven (金沙江, jīnshā jiāng) tilhørte denne klanen. Dette er forøvrig det øvre elveløpet av elven Yangtze. På 1600- og 1700-tallet, hadde denne klanen innflytelse over mange fylker i dagens Sichuan, Tibet og Qīnghǎi.[1]
Denne byen langs den sørøstlige kanten av Qinghai-Tibet platået ble et hellig sted for tibetansk buddhisme, på grunn av sine mange klostre og på grunn av sitt trykkeri for xylografiske utgaver av den tibetanske buddhistiske kanon.[1]
Derge var også sete for kongene av kongedømmet Derge, med en arvelinje som går tilbake til slutten av 1300-tallet. Denne arvelinjen ble brutt med bortgangen til den siste mannlig arving på 1990-tallet.[2]
Kongedømmet var et viktig industrielt, religiøst og politisk senter i det østlige Tibet, i den historiske regionen Kham. Tidlig i det 20. århundre opplevde kongedømmet en politisk kamp mellom de siste arvingene til tronen, Djembel Rinch'en og Doje Senkel.[3] Den sistnevnte, som var blitt støttet av kineserne, ga i 1908 kongedømmet til Kina i bytte mot at kineserne kastet ut hans rival.[3] Palasset til Derge-kongene ble senere omdannet til en skole.[4]
Kultur
[rediger | rediger kilde]
Klostrene i byen tilhører tre av hovedretningene i tibetansk buddhisme: Karma Kagyu (Palpungklosteret), Sakya (Gonchenklosteret) og Nyingma (Dzogchenklosteret).
Palpung betyr «strålende forening av studium og praksis». Klosteret oppstod i det 12. århundre og har hatt en betydelig religiøs og politisk påvirkning gjennom århundrene.[5]
Sørøst for byen Derge ligger Dzongsarklosteret: det ble grunnlagt i året 746, men ble ødelagt i 1958 og gjenoppbygd i 1983. Klosteret er kjent for sin rolle i utbredelsen av Rimébevegelsen (རིས་མེད་, ris med).
I bosetningen Làng Duō Xiāng (浪多乡) utenfor Derge (men i samme fylke), ligger Shechenklosteret. Det tilhører Nyingma; det ble grunnlagt i 1695, men ble rasert i 1950-årene under kulturrevolusjonen. Det ble gjenoppbygd i 1980-årene.[6]
Sørøst for Derge og fylket Dêgê, i dagens fylke Baiyu, ligger Kathok-klosteret og Palyulklosteret. Begge klostrene tilhører skolen Nyingma. Kathok-klosteret ble grunnlagt i 1159. Palyulklosteret (1665) er et av de «seks moderklostrene» til Nyingma.
Derge Parkhang
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Derge Parkhang
Derge Parkhang er et tre-etasjers trykkeri som tilhører Gonchenklosteret. Trykkeriet ble bygd i 1729, under regjeringstiden til Dergekongen Tenpa Tsering.[3] Det er et sted hvor Kangyur, en samling av tibetanske buddhistiske skrifter, og Tengyur, en samling av kommentarer, fortsatt trykkes fra treblokker.[4]
Derge har produsert kunstnere som Situ Panchen, den 8. Tai Situpa. Han var en kjent buddhistisk mester som hjalp til med å gjenopplive tibetansk kultur og språk, og som hjalp Kong Tenpa Tsering med å sette opp trykkeriet Derge Parkhang. Trykkeriet, som administreres av Religious Affairs Bureau, fortsetter sin bruk av gamle teknikker, og anvender ingen maskiner i trykkeprosessen.
Det har blitt estimert at de 217 000 trykkplatene som ligger lagret i Gonchenklosteret utgjør 70% av den litterære arven i klassisk tibetansk. Derge-utgavene er av spesielt høy kvalitet, med få typografiske feil.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Dege and Its Role in Tibetan Culture. Remembering an obscure region's contributions to a unique culture., khamaid.org, opprinnelig publisert i China Today i januar 1998, arkivert 8. september 2009, besøkt 24. juli 2021
- ^ McCue, Gary (1999). Trekking in Tibet: A Traveler's Guide
(2 utg.). The Mountaineers Bookl. s. 239. ISBN 0-89886-662-6. «Derge kingdom.»
- ^ a b c Dorje, Gyurme (1999). Tibet Handbook: The Travel Guide (2, illustrated, revised utg.). Footprint Travel Guides. s. 469. ISBN 1-900949-33-4.
- ^ a b McCue, 241.
- ^ HISTORY OF PALPUNG MONASTERY, khamaid.org, arkivert 28. august 2008, besøkt 24. juli 2021
- ^ Shechen Monastery Arkivert 24. juli 2021 hos Wayback Machine., exploretibet.com, 2015
