Dagbladet

Dagbladet
Land		Norge
Type		Dagsavis
Format		Tabloid (1983–)
Grunnlagt		1869; 154 år siden
Pris		40 kroner
Eier(e)		Aller Media
Grunnlegger(e)		Anthon Bang
Ansvarlig redaktør(er)		Frode Hansen
Språk		Norsk
Ideologi		Liberalisme
Politisk posisjon		Liberal avis med sosial profil
Opplag		104 188 (2019) Hvorav papiropplag 32 584
Hovedkontor		Hasle
Nettsted		dagbladet.no (nb) (1995–)
Nasjonalbiblioteket		Dagbladet på Nasjonalbiblioteket
Dagbladet på Commons

Dagbladet er en norsk dagsavis som utgis på bokmål, grunnlagt i 1869. Avisens journalistiske kjerneområder er nyheter, sport, kultur og underholdning.

Avisen har sterke tradisjoner innen feature og gravejournalistikk, og har høstet mange priser for sine avsløringer.^{[trenger referanse]} Den er en av Norges største aviser og har 1,4 millioner daglige lesere på mobil, nett og papir.^{[trenger referanse]} Dagbladet var i mange år kjent som den fremste, norske radikale kulturavis.^{[trenger referanse]} Dagbladet var den første riksavisen i Norge som begynte på nett i 1995 og er i dag et multimedialt mediehus.^{[trenger referanse]} Papiravisen Dagbladet gikk over til tabloidformat i 1983.

På tross av at de to avisene har forskjellig profil på enkelte områder, anses i dag VG for å være Dagbladets hovedkonkurrent.^{[trenger referanse]}

Den 20. juni 2013 ble det kjent at Aller Media overtar 100 prosent eierskap i Dagbladet fra Berner Gruppen.

Dagbladet.no ble den første riksdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave, 8. mars 1995. En måling i 2004 viste at nettutgaven da var blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.^[1]

Avisen ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, med Hagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:

Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.

^[2]

Fra etableringen i 1869 var Dagbladet en toneangivende liberal avis, og avisen engasjerte seg i en rekke progressive saker slik som kvinnesaken; avisens første redaktør Hagbart Berner grunnla i 1884 Norsk Kvinnesaksforening som han også ledet, og også daværende sjefredaktør Lars Holst var blant stifterne.^[3][4]

Historisk var avisen hovedorgan for partiet Venstre fra 1884. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-årene, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.^[5] Dagbladet ble fra 1983 trykket i tablodiformat, tidligere i fullformat.

I Dagbladets leder 10. september 2011 slo avisen fast sin holdning mot Fremskrittspartiet: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.»^[6]

Med ansettelsen av John Arne Markussen i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret. Dagbladet valgte da en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skulle ifølge forretningsstrategien under Markussens ledelse være forsiktige, med håp om at digital betaling på nettplater og lignende skulle bli en økonomisk bærebjelke.^[7]

Dagbladet har en todelt okkupasjonshistorie under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt frem til april 1943, mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

Dagbladet hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot Hitler-Tyskland og det fascistiske Italia. Under okkupasjonen ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær overvåking, sensur, pålegg, bøter og trusler.

Dagbladets redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for Venstre nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i Dagbladet, under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på Grini og andre ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske Pressedirektoratet ville slå sammen avisene Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. Morgenbladet og Dagbladet måtte gå inn i april 1943, og Sjøfarten fortsatte som selvstendig ukeavis.

Dagbladet hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da rettsoppgjøret kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler Arne Skouen i sine memoarer En journalists erindringer som et av de mindre stolte øyeblikk i Dagbladets historie.

Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et eget feature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget Magasinet i 1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er VG Helg og Aftenpostens relansering av A-magasinet (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt Magasinet). Lørdagsutgaven av Dagbladet, med Magasinet, er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.

Var et kortlivet norsk aktualitetsmagasin utgitt i 2006. Redaktør var Kristine Moody, som tidligere hadde vært journalist og redaksjonssjef i Kapital.

Første nummer kom i salg 16. mars 2006. Styret i Avishuset Dagbladet vedtok å legge ned MEMO med øyeblikkelig virkning torsdag den 21. september 2006, samme dag som utgivelse nummer 24 ble lagt ut for salg. Moody hadde allerede trukket seg som redaktør, og Mads Ektvedt satt som konstituert redaktør.

Bladets korte levetid skyldtes blant annet lave salgstall, men mest av alt en rekke kontroversielle utsagn og artikler av redaktør Kristine Moody som gikk på tema som Irak-krigen, Muhammed-karikaturene, innvandring og TV-programmet Skaperen. Bladet ble felt av PFU etter et oppslag på forsida i første nummer der de kalte en tilfeldig deltaker fra en demonstrasjon mot publisering av Muhammed-karikaturene for en «sosial bombe». Bladet ble trukket for retten anklaget for krenkelse av retten til eget bilde. Saken gikk helt til Høyesterett, hvor bladet Memo ved Moody ble dømt til å betale erstatning på 100 000 til fornærmede.^[8] Moody og bladet ble på nytt truet med søksmål da hun forsvarte en artikkel i bladet som hevdet at vinneren av TV 2s Skaperen, ikke var oppfinneren av produktet hun vant serien med, men bare var importør av et koreansk produkt.^[9] Advokat John Christian Elden og PR-byrået JKL Oslo, som jobbet for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mente Memos sak om juks var en plantet «drittpakke», noe redaktøren nektet for. Memo ble klaget inn for PFU, men det ble ikke funnet brudd på god presseskikk.^[10]

De to tidligere MEMO-journalistene Reidar Mide Solberg og Sigurd Smidesang Rønningen ga i april 2007 ut boken Kaptein MEMO – En beretning om visjoner, konflikter og nederlag i Avishuset Dagbladet.^[11]

Fredag var et ungdomsmagasin som kom ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen var unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene var musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Siste redaksjonelle leder i bilaget var Pål Nordseth. Fredag gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009, og kom med sin siste utgave fredag 30. mars 2012.

Dagbladet overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 la Dagbladet om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen.^[12] Siste papirutgave av Dagbladets søndagsavis utkom 30. mars 2014.^[13]

Særlig Dagbladet ble etter Tore Tønnes selvmord i 2002 kritisert av Norsk Presseforbunds granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik Dagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak».^[14]

I 2011 ble ambulansesjåfør Erik Schjenken tilkjent en oppreisning på en million kroner av Oslo tingrett. Dommen konkluderer med at Dagbladet trykket flere rettsstridige ærekrenkelser. Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk i Dagbladet i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet. Etter anke fra Dagbladet ble saken behandlet i først Borgarting lagmannsrett og deretter i Høyesterett. I Høyesterett ble Dagbladet dømt til å betale Schjenken 200 000 kr i oppreisning.^[15]

Dagblad-journalisten Carsten Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar 2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform^[16] da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul,^[17] der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk.^[18]

Dagbladet.no flyttet 2. mai 2008 ut av Akersgata 49, til Havnelageret i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet 13. mai 2008. Cappelen Damm overtok lokalene i Akersgata 49 i mars 2009.^[19]

Etter at Aller-konsernet kjøpte Dagbladet, flyttet avisen i 2015 til et bygg på Hasle, der resten av Aller-publikasjonene holdt til. Dagbladet har beholdt lokaler for nyhetsredaksjonen i Pilestredet 8 i sentrum.^[20][21]

Dagbladet drifter en rekke teknologiske nettsider. Nettsamfunnet Blink var stort en periode på 2000-tallet, før det ble lagt ned. Dagbladet har også driftet nettstedene Start.no og 123spill.no, men begge har vært inaktive siden 2016. Tidligere hadde også Dagbladet Nordens største spillnettside, PressFire.no, men nettsiden gikk ut av mediehuset i 2016.^[22] I 2018 startet Dagbladet en gaming-kanal på YouTube, Dagbladet Spill, men denne ble lagt ned etter ett år.^[23]

• 1869: Hagbard Emanuel Berner
• 1869: Anthon Bang
• 1869–1879: Hagbard E. Berner
• 1880–1883: Nicolay A. Grevstad
• 1883: Frederik Bætzmann
• 1883–1898: Lars Holst
• 1898–1899: Harald Kristoffersen
• 1899–1902: Anton Th. Omholt
• 1902–1907: Olaf Thommesen
• 1907–1915: Hans Volckmar
• 1915–1928: Einar Skavlan
• 1928–1930: Bernt A. Nissen
• 1928–1929: Olav Røgeberg
• 1930–1940: Einar Skavlan
• 1940–1943: Birger H. Andersen
• 1945–1954: Einar Skavlan
• 1954–1958: Gunnar Larsen
• 1954–1965. Helge Seip
• 1959–1980: Roald Storsletten
• 1973–1990: Arve Solstad
• 1977–1984: Jahn Otto Johansen (sammen med Arve Solstad)
• 1990–1995: Bjørn Simensen
• 1995–2000: Harald Stanghelle
• 2000–2003: John Olav Egeland
• 2003–14. august 2006: Thor Gjermund Eriksen
• 8. mars–14. august 2006: Lars Helle (konstituert)
• 14. august 2006–21. januar 2010: Anne Aasheim
• 21. januar 2010–14. mai 2010: Lars Helle (konstituert)
• 14. mai 2010–3. november 2011: Lars Helle
• 3. november 2011–2018: John Arne Markussen
• 2018–2023: Alexandra Beverfjord
• 2023–: Frode Hansen

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:^[24]

1980: 132 295 1981: 140 429 1982: 138 674 1983: 155 337 1984: 169 317 1985: 175 685 1986: 187 942 1987: 198 937 1988: 206 092 1989: 214 637 1990: 219 757 1991: 214 925 1992: 224 490 1993: 227 796 1994: 228 834 1995: 209 421 1996: 205 740 1997: 204 850 1998: 206 357

1999: 206 969 2000: 192 555 2001: 193 637 2002: 191 164 2003: 186 136 2004: 183 092 2005: 162 069 2006: 146 512 2007: 135 611 2008: 123 383 2009: 105 255 2010: 98 130 2011: 98 989 2012: 88 539[25] 2013: 80 028[26] 2014: 73 647[27] 2015: 71 514 2016: 75 321 2017: 72 679

Utviklingen i Dagbladets nettoopplag Digital andel i lysere tone

• Liste over norske riksdekkende aviser
• DB Medialab
• FireFireTo
• Memo

• Offisielt nettsted
• (en) Dagbladet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Dagbladet på X (tidligere Twitter)
• (no) Dagbladet-fotografier fra Norsk Folkemuseum på Digitalt Museum