Gunnar Martinsen

Gunnar Martinsen
Født		16. nov. 1916[1]
Død		14. mars 1994[1] (77 år)
Beskjeftigelse		Sanger, dirigent
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Ullern kirke
Musikalsk karriere
Instrument		Vokal

Gunnar Martinsen (1916–1994) var en norsk sanger, tenor, dirigent og sangpedagog.

Gunnar Martinsen studerte hos blant annet K. Aagaard Østvig i Oslo og hos den danske tenorsangeren Aksel Schiøtz i København samt Torrelli i Paris.

Martinsen debuterte i Oslo i 1949, og var lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1957 og på Huseby offentlige Blindeskole fra 1959. Han ble førsteamanuensis ved Norges musikkhøyskole fra 1973, og var i mange år leder for blant annet Drammens mannskor.

I en årrekke var han solist ved oppføringer av store pasjoner og oratorier i blant annet Oslo domkirke i over 20 år fra 1960-årene og frem til 1980-årene hvor han sammen med domorganist Rolf Karlsen og Oslo domkantori og musikere fra Filharmonien var solist i den årvisse Pasjon av Johann Sebastian Bach i Oslo domkirke. Oftest var det Bachs store Matteuspasjonen eller innimellom Bachs andre store pasjon Johannespasjonen som sto på programmet i helligdagene i påsken. Dette er to store verk som varer i over 3 timer og som er lidelsesfortellingen i Bibelens Det nye testamentet fortalt via resitativer (tenor) og arier og korpartier med orkester og instrumentalsolister.

Gunnar Martinsen hadde en spesiell evne til å lære bort sin egenutviklede sangteknikk hvor avspenning var et vesentlig ledd i hans teknikk. Noe av det man spesielt la merke til når han sang selv var den meget begrensede åpning i munnen under fremførelsen av sangen og likevel hadde han en særegen og flott lyrisk tenorstemme som egnet seg spesielt godt til kirkemusikk.

Gunnar Martinsen er beskrevet som av «den eldre skole» og meget ærlig i sin bedømming av elever, og var vesentlig strengere mot elever som var kommet inn på høyskolen enn de elever som var privatister. Dette gjorde nok at han fikk noen elever som ikke likte hans ærlige bedømming av sin egen ferdighet og fremgang.

• Hildur og Oddveig Sandstad: «Gunnar Martinsen», nekrolog i Aftenposten 29. mars 1994