Gertrud von Le Fort
| Gertrud von Le Fort | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. okt. 1876[1][2][3][4] Minden[5] | ||
| Død | 1. nov. 1971[1][2][3][4] (95 år) Oberstdorf[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Philipps-Universität Marburg | ||
| Far | Lothar von Le Fort | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[7] | ||
| Gravlagt | Oberstdorf Forest Cemetery[8] | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Bayerische Akademie der Schönen Künste Akademie der Künste Berlin | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1966) Gottfried-Keller-prisen (1952) Literaturpreis der Stadt München (1947) Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Gertrud friherrinne von Le Fort (født 11. oktober 1876 i Minden i Tyskland, død 1. november 1971 i Oberstdorf) var en tysk forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gertrud von Le Forts forfedre var protestanter som på grunn av forfølgelser emigrerte fra Nord-Italia og Savoia og bosatte seg i Genève (de var ikke hugenotter).[trenger referanse] Hennes far, en prøyssisk offiser, Lothar von le Fort, var stasjonert i Minden da Gertrud ble født.
Hun tilbrakte barndommen på familiegodset Boek, nå en ortsteil av Rechlin ved Müritz i Mecklenburg, og i forskjellige garnisonsbyer der hennes far var stasjonert. Frem til hun var 14 ble hun undervist privat i familiehjemmet, delvis av faren. Først etter dette gikk hun på offentlig skole.
Etter at faren døde som storhertuglig kommissær for politisaker i Ludwigslust (1902) foretok Gertrud von le Fort noen reiser i Europa. Av avgjørende betydning for hennes fremtidige liv og virke fikk et opphold i Roma i 1907.[trenger referanse]
Hun fikk høyere undervisning i Hildesheim og fortsatte å studere ved universitetene i Heidelberg, Marburg og Berlin. Hun flyttet til Bayern i 1918 og bodde i Baierbrunn frem til 1939. Deretter bodde hun i Allgäu.
Forfatterkarriere
[rediger | rediger kilde]Selv om hun tidligere hadde publisert noen mindre verk, begynte Le Forts forfatterkarriere egentlig med utgivelsen i 1925 av det posthume arbeidet Glaubenslehre av hennes mentor, Ernst Troeltsch. Hun redigerte dette verket.
I 1926 konverterte hun til katolisismen, som skulle sette et dypt preg på hennes tanke, handling og forfatterskap.[trenger referanse] Hennes verker (fortellinger, lyrikk, romaner) har dype katolske røtter.[trenger referanse]
I 1928 publiserte hun sitt mest kjente verk Das Schweißtuch der Veronika («Veronikas svetteduk»), som hun fulgte opp i 1946 med fortsettelsesfortellingen Der Kranz der Engel («Englenes krans»). I Die Letzte am Schaffott («Den siste på skafottet», 1932) behandlet hun skjebnen til karmelittnonnene som ble henrettet under den franske revolusjon. Georges Bernanos dramatiserte materialet under tittelen «Den benådede frykt», som operaen Dialogues des carmélites av Francis Poulenc bygger på.
Hennes forestillinger om et «kristelig hellig tysk rike» og katolisismen står i krass motsetning til nasjonalsosialismens ideologi.[9]
Blant øvrige verker er Hymnen an die Kirche (1924), Hymnen an Deutschland (1932), Die Magdeburgische Hochzeit (1938) og Am Tor des Himmels (1954).
von Le Fort var en av de mest betydningsfulle katolske forfattere i det 20. århundre.[trenger referanse]
Verker
[rediger | rediger kilde]Lyrikk
[rediger | rediger kilde]- Hymnen an die Kirche, 1924;
- Hymnen an Deutschland, 1932;
- Gedichte, 1949 (utvidet 1953 og 1970)
Romaner
[rediger | rediger kilde]- Das Schweißtuch der Veronika, 1928;
- Der Papst aus dem Ghetto, 1930
- Die Magdeburgische Hochzeit, 1938
- Der Kranz der Engel, 1946 (Del II av Das Schweißtuch der Veronika)
Fortellinger
[rediger | rediger kilde]- Die Letzte am Schafott, 1931
- Das Reich des Kindes, 1934
- Die Opferflamme, 1938;
- Die Abberufung der Jungfrau von Barby, 1940
- Das Gericht des Meeres, 1943
- Die Consolata, 1947
- Die Töchter Farinatas, 1950
- Das Vöglein der Theres, 1950
- Plus Ultra, 1950
- Gelöschte Kerzen, 1953
- Am Tor des Himmels, 1954
- Die Frau des Pilatus, 1955;
- Der Turm der Beständigkeit, 1957
- Die letzte Begegnung, 1959
- Das fremde Kind, 1961
- Die Tochter Jephthas, 1964
- Das Schweigen, 1967
- Der Dom, 1968
- Unsere liebe Frau vom Carneval, 1975
Selvbiografisk
[rediger | rediger kilde]- Aufzeichnungen und Erinnerungen, 1951
- Hälfte des Lebens, 1965.
Essays
[rediger | rediger kilde]- Die ewige Frau, 1934
- Die Frau und die Technik, 1959
- Woran ich glaube und andere Aufsätze, 1968
Utgivervirksomhet
[rediger | rediger kilde]- Ernst Troeltsch, Glaubenslehre. Nach Heidelberger Vorlesungen aus den Jahren 1911 und 1912
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Emil Bergs, Das Menschenbild von Gertrud von Le Fort und die christliche Mystik; Dissertasjon, Bonn 1949.
- Roswitha Goslich: Orientierungssuche im Zeitalter der Angst Gertrud von Le Forts Weg zur Mystik. Germanistische Texte und Studien; Bind 71/Olms Verlag 2003
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Gertrud Freiin von Le Fort, Munzinger IBA 00000000551, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 147508, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 173007[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI dbqtxmmx5r25c3w, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945, S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, s. 357.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Gertrud von Le Fort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gertrud von Le Fort på Internet Movie Database
- (de) Verk av og om Gertrud von Le Fort i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Gertrud-von-Le-Fort-Gesellschaft
- (de) Biografi på tysk om Gertrud von Le Fort
- (de) litlinks.it – lyrikk