Gammaastronomi

Gammastråling absorberes av atmosfæren og må studeres ved hjelp av romteleskop.

Gammaastronomi er studien av astronomiske objekter i rommet ved de korteste bølgelengdene av det elektromagnetiske spektret, gammastråling.

Observasjon

Heldigvis for livet på jorden stopper jordens atmosfære de kosmiske gammastrålene. Direkte observasjoner må foretaes med instrumenter skutt opp med ballonger eller raketter, for eksempel fra satellitter som Compton Gamma Ray Observatory.

Visse observasjoner kan imidlertid gjennomføres fra jorden, da med hjelp av spesialiserte teleskoper, kalt atmosfæriske Tsjerenkovteleskop.^[1] Tsjerenkovteleskopet oppdager egentlig ikke gammastråling direkte, men Tsjerenkovstråling, de glimt av synlig lys som skapes når gammastråler absorberes av jordens atmosfære.^[2]

De kraftigste kjente kildene til gammastråling i rommet, såkalte gammaglimt, sender ut gammastråling i en kort periode på mellom et par millisekunder og et par tusen sekunder før de forsvinner. Kun 10 % av kildene til gammastråling er konstante. Pulsarer, nøytronstjerner og omgivelsene til antatte sorte hull hører til disse kildene.^[1]

Referanser

^ ^a ^b A. N. Cox (red.) (2000). Allen's Astrophysical Quantities. New York: Springer-Verlag. ISBN 0-387-98746-0.
^ Penston, Margaret J. (14. august 2002). «The electromagnetic spectrum». Particle Physics and Astronomy Research Council. Arkivert fra originalen 8. september 2012. Besøkt 13. november 2008.

Litteratur

Stefan Larsson; Vad är gammaastronomi? tidsskriftet Populär Astronomi, årgang 3, nr. 2, (2002).

Se også

Gamma-ray Large Area Space Telescope

Eksterne lenker

[cox2000-1] A. N. Cox (red.) (2000). Allen's Astrophysical Quantities. New York: Springer-Verlag. ISBN 0-387-98746-0.

[spectrum-2] Penston, Margaret J. (14. august 2002). «The electromagnetic spectrum». Particle Physics and Astronomy Research Council. Arkivert fra originalen 8. september 2012. Besøkt 13. november 2008.

[1]

[2]