Bushra Ishaq

Bushra Ishaq
Født		23. juni 1985 (39 år)
Beskjeftigelse		Naturviter
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Fritt Ords Pris (2010)

Bushra Ishaq er en norsk lege, forfatter og forsker. Hun har særlig engasjert seg for interreligiøs og interkulturell dialog.

I 2010 fikk hun Fritt Ords Pris for at hun «har med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn»^[1]. Norsk Kvinnesaksforening utpekte i 2011 Ishaq som pionérkvinne i norsk samfunnsliv, begrunnet med hennes offentlige rolle som en ung feminist.^[2] VG kåret henne som en av ti forbilder for fremtidens Norge i 2013.^[3]

Ishaq er født og oppvokst i Oslo, foreldrene innvandret til Norge fra Pakistan på 1970-tallet.^[4] Hun er utdannet lege ved Universitetet i Oslo, jobber klinisk som lege i tillegg til forskerstilling innen etikk og sosial medisin ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo.^[5] Ishaq har vært en sterk stemme i norsk offentlighet siden 2007 og har vært fast spaltist i Aftenposten og Ny tid. Hun er styremedlem i Helse Sørøst og Det Europeiske Wergelandsenteret (underlagt Europarådet)^[6] i tillegg til medlem i Bioteknologirådet og varamedlem i styret for Høgskolen i Østfold^[7]. I 2018 ble hun også oppnevnt av regjeringen som medlem av Kringkastingsrådet^[8] og Integreringspanelet^[9]. Ishaq er også en del av Evalueringsutvalget som skal evaluere innsatsen til PST og Politiet i forbindelse med terrorangrepet mot moskeen i Bærum 10. august 2019. Hun har vært sterk pådriver for interreligiøs og intrareligiøs dialog, med verv i kontaktgruppen mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd frem til 2017. I 2011 satt hun som medlem i Høyres religionspolitiske utvalg, som en partipolitisk uavhengig stemme.^[10] Ishaq var også et partipolitisk uavhengig medlem i SVs religionsutvalg i 2016 ^[11]. Fra 2010 har Ishaq representert Norge i det internasjonale forumet One Young World, etter nominasjon fra kronprins Haakon^[12] Tidligere har hun sittet som leder i Muslimsk studentsamfunn, som styremedlem i Antirasistisk Senter, varamedlem for Riksteateret samt medlem i Kvinnepanelet 2010 (nedsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) og Ludvigensutvalget for fremtidens skole (nedsatt av KD) 2013-2015^[13]. For sitt samfunnsengasjement mottok Bushra Ishaq Fritt Ords pris som den yngste vinner noen gang. Juryen omtalte henne som en brobygger, ikke bare for sin innsats for institusjonell dialog i form av ulike verv, men også fordi hun bruker media som en kanal for sitt engasjement.^[14]

Jeg har bare ett mål, og det er å skape innsikt og forståelse for et mangfoldig norsk samfunn,

Ishaq til Kulturnytt NRK radio 25. mars 2010

Bushra Ishaq ble først rikskjent under debatten om bruk av religiøse hodeplagg i politiet vinteren 2009, hvor hun forsvarte retten til å bruke skaut ut fra en feministisk argumentasjon om kvinnens rett til å velge, og lik rett til arbeid uansett religiøs identitet. Hun profilerte seg raskt for sin dialogførende debattstil og samfunnsengasjement. Ishaq har belyst fenomenet «Imperialistisk feminisme», og krevd retten til å definere feminismen, og angrepet vestlige feminister for det hun oppfatter som deres nedlatende holdninger overfor religiøse kvinner i Vesten, og kvinner fra den tredje verden. Hun har skrevet flere artikler i det feministiske tidsskriftet FETT.

Ishaq har også krevd respekt og toleranse for andre minoriteter.^[15] og tatt klar avstand fra dødsstraff for homofile: «For meg som norsk muslim er det viktig å ta entydig og helt klar avstand fra dødsstraff eller noen former for straff mot homofile. Vi kan ikke leve i et samfunn med sjikane og hat mot homofile, jøder, eller andre minoriteter».^[16][17]

Gjennom sin faste spalte har hun engasjert seg i mange andre saker, og har blant annet tatt til orde for å beholde nynorsk som sidemål, og gjeninnføre norske skjønnlitterære originaltekster som obligatorisk læringsmål i den norske skolen.^[18] I 2010 skrev hun en artikkelserie om «Islam, økologi og klima» i tidsskriftet Salam, og hun har engasjert seg for «Grønne moskeer», samt kampanjen «10:10 NORGE». Ishaq har vært en sterk og prinsipiell stemme for mangfold og likeverd, men har møtt mye motbør fra antimuslimsk hold og har trukket seg fra norsk offentlighet i perioder^[19]

I 2017 utgav hun boka Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? Boka var basert på intervjuer og en holdningsundersøkelse blant norske muslimer.^[20][21][22]. Boken ble gjenstand for debatt på grunn av muslimers tydelig støtte til norske verdier med spørsmål om metoden for befolkningssundersøkelsen. Undersøkelsen ble utført av TNS Gallup, og landets beste forskere på feltet har ved flere anledninger karakterisert Ishaqs arbeid som vitenskapelig solid. Nestor i holdningsundersøkelser, Professor Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo, påpekte i Aftenposten ved to anledninger at befolkningsstudiene til Ishaq var grundige og relevant.^[23] I en kronikk i VG (31. desember 2017) gikk også forsker Sindre Bangstad ved Kifo, Professor Marta Bivand Erdal ved PRIO og forsker Lars Østby ved SSB sammen i en sterk støtte for den vitenskapelige kvalitet i boken, og mente at kritikken mot Ishaq handler om generell mistenksomhet mot muslimer.^[24] Historieprofessor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen, har også berømmet Ishaq for hennes evne til sunn nytolkning av islamsk trostradisjon i Morgenbladet^[25]

Sommer 2018 kom hun med boken Tro på tvers med presten Sunniva Gylver.^[26]

• Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? Cappelen Damm 2017 ISBN 9788202559083

• Universitas – Muslimsk feminist
• Dagsavisen – Rammene for religionsdebatt
• Dagbladet – Vestens enerett på feminismen
• Aftenposten – Muslimer i Endring
• NRK – Jeg vil aldri la meg kneble