Bruker:Andreas Kolle/Wikipedia

Jeg har samlet noen tanker om norsk Wikipedia. Ikke overraskende er jeg for.

Ikke sjelden dukker spørsmålet opp. I sin natur er Wikipedia et leksikon i stadig forandring. Alt flyter, og ingen artikler er bedre enn sin siste redigering. Slik kan man spørre seg om man kan stole på Wikipedia. Problemet er at spørsmålet er meningsløst.

La oss snu på det. Kan man stole på en bok? En bok kan ha blitt til gjennom nitidige studier. Den som har skrevet boken har, må man anta, brukt mye tid på å få den fullført til høyest mulig nivå. Når den først er skrevet, er den også skrevet i stein. Den blir aldri forandret på. Og nettopp derfor stopper den. Ny kunnskap kommer ikke med. Kan du da stole på boken? Det eneste du vet, er at den var aktuell da den kom ut.

Både boken og Wikipedia-artikkelen har mye for seg og enkelte ting mot seg. Begge må brukes med omhu. Ingenting som står noen av stedene må tas uten en klype salt. Bøker og artikler skal hjelpe folk å forme sin egen mening, ikke fortelle dem hva den bør være. Begge har samme funksjon, de er et redskap for den interesserte leser.

Skal skepsisen overvinnes, bør det være klart hva som gjør artikkelen god. En artikkel med gode kildehenvisninger - til flere enn én kilde - og oversiktelig og ryddig disposisjon fortjener mer respekt enn en uten kilder eller med en uryddig gjennomgang av materialet. Å dømme Wikipedia nord og ned fordi én eller en håndfull artikler er svake eller å hylle dem fordi like mange er svært godt skrevet, er i seg selv uklokt. Alle artikler må forstås på innsatsen som ligger bak dem.

Slik er egentlig nrosk Wikipedia mer en koloni av selvstendige artikler mer enn én organisme. Noen artikler er sterke og store, mens andre er svake og uferdige. Det å spørre om man kan stole på Wikipedia er som å spørre om Trondheim er venstrehendt.

En av grunnene til at Wikipedia får et noe dårlig rykte, er at utdanningsinstitusjoner ikke godkjenner Wikipedia som kilde i oppgaver. Det er to svært gode grunner til det. For det første, og viktigste, er Wikipedia bare verd summen av de som skriver der. Om en som tar mellomfag i for eksempel kunsthistorie går inn og retter noe på artikkelen om funksjonalisme, vil bare de som er omtrent like gode kunne finne ut om studentens påstand i artikkelen er godt nok dekket. Dersom studenten også legger inn kilder skikkelig og gjør litt ekstra jobb, vil Wikipedia sannsynligvis takke studenten for jobben. Når da kunsthistorikeren skal levere inn et arbeide med en mening om emnet, kan hun vise til sin egenrettede Wikipediaartikkel og si at «jeg har basert det jeg skriver på en solid Wikipedia-artikkel». Nå finnes det ingen incentiv til å fikse på artikler for at de skal understreke poenget til kandidaten, og dermed får artiklene på godt og vondt stå i fred.

Den andre grunnen er muligens litt enklere. En leksikonartikkel skal ikke være basis for en oppgave. Oppgaver skal gå til kilden, eller i det minste til sekundærlitteraturen. Leksikon er i seg selv en oppsummering av sekundærlitteraturen. For Wikipedias del er faktisk en oppsummering med fotnoter om artikkelen er god nok. Wikipedia skal tilgjengeliggjøre et emne for de som er interessert, men de som vil gå i dybden skal nå under det nivået som selv gode Wikipedia-artikler skal ligge på.

Undertegnede brukte leksikon én gang i sin hovedoppgave. Det var for å definere bladet Farmand. Til slikt kan man vurdere å bruke et leksikon, men det er også i høyden det. Et leksikon er et hjelpemiddel for å finne ut hvor man kan begynne å lete, og det kan gi en god og trygg oversikt over et emne. Skal du forske, må du gå videre, men skal du lese deg opp, er som oftest Wikipedia mer enn bra nok.

Tradisjonelle leksikon har fordelen overfor særlig norsk Wikipedia at de er fagfellevurdert. Kanskje mer presist er de vurdert av en som har noe i fagkretsen som minner om det. Det varierer naturligvis fra leksikon til leksikon om hvor flinke medarbeiderne er, men ingen leksikon har en stab med ekspertområder som dekker alle felter. Med mulig unntak av nettopp Wikipedia.

Det er klart at både et vanlig leksikon og Wikipedia har sine klare svakheter. Et av Wikipedias hovedproblem er at det er ujevnt. Man kan lese for eksempel en glimrende artikkel om et lands historie under middelalderen, også oppleve en veldig svak artikkel om neste periode. Slik er Wikipedia, stadig i endring, stort sett bedre for hver dag som går, men med et sårt behov for hjelp av dyktige mennesker.

Det ligger ingen penger i Wikipedia. All innsats er frivillig. Når Wikipedia likevel ønsker å sammenlikne seg med profesjonelle oversiktsverk, sier det en del om innsatsviljen. Når folk spør om Wikipedia er til å stole på, kan man snu på det og spørre om hva de gjør med saken.