Universitetsmuseet i Bergen

Universitetsmuseet i Bergen
Etablert		1825
Åpnet		1825
1 = De naturhistoriske samlinger 2 = Arboretet og Botanisk hage 3 = Muséhagen 4 = De kulturhistoriske samlinger Universitetsmuseet i Bergen 60°23′15″N 5°19′18″Ø
Nettsted		http://www.uib.no/universitetsmuseet, https://www.uib.no/en/universitymuseum
Universitetsmuseet i Bergen på Commons

Universitetsmuseet i Bergen, opprinnelig Bergens museum, består av De kulturhistoriske samlingene, Seksjon for ytre kulturminnevern, De naturhistoriske samlingene med Muséhagen, og Arboretet og Botanisk hage på Milde. Museet var en viktig del av grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen i 1946, og er nå en integrert del av universitetet. Det er store museale samlinger innen kultur- og naturhistorie samlet ved institusjonen. Flerfaglig forskning og formidling har hele tiden hatt høy prioritet. Som landsdelsmuseum på Vestlandet skal Bergens museum fungere som et regionalt kompetanse- og formidlingssenter for andre museer, skoleverket, politiske miljø, næringsliv og publikum. Museet ble i 2021 kåret til "Årets museum". ^[1]

Denne delen av Universitetsmuseet bar tidligere navnet «Historisk Museum». De kulturhistoriske samlingene tilbyr publikum utstillinger knyttet til fagene etnografi, arkeologi, kunsthistorie og kulturhistorie. Samlingene holder til i en bygning som er tegnet av arkitekt Egill Reimers. Reimers ble tildelt oppdraget etter en reguleringskonkurranse i 1918. Bygningen sto ferdig i 1927 og er typisk for monumentalarkitekturen i Bergen rundt første verdenskrig.

Fra samlingen: "It is Christ the King: the victorious Christ. It is a special Christ-making from Lucca in Italy, where there was and is a subjugating and taking crucifix (" Volto Santo "), which has gone back to 1100s. There are three other pilgrimage marks. The University Museum in Bergen has two such pilgrimage marks in the collection, one of which is found in the Benedictine monastery at Selja . (Norway)[3]

Seksjonen har ansvar for saksbehandling og faglige undersøkelser av arkeologiske kulturminner. Hvert år gjennomfører Universitetsmuseet større og mindre arkeologiske undersøkelser i Bergens distrikt. Seksjon for ytre kulturminnevern er også tillagt en sentral funksjon som kompetansemiljø for dokumentasjon og konservering av bergkunst, herunder FoU – oppgaver og metodeutvikling.

De naturhistoriske samlingene omfatter samlinger innen geologi, zoologi og botanikk. Bygningen var ferdig i 1865, og museet åpnet for publikum to år senere. Den er tegnet av Johan Henrik Nebelong fra København.

En del av gjenstandene og montrene er beholdt fra den gang museet var nytt, og et besøk i de naturhistoriske samlingene gir derfor også innblikk i norsk museumshistorie.

Utenfor hovedbygningen ligger Muséhagen, med over 3 000 arter som ble anlagt som botanisk hage i årene 1887-1889.

Bygget stengt for rehabilitering i 2013, og åpnet igjen 14. oktober 2019.

Muséhagen er den gamle botaniske hagen som ligger rundt De Naturhistoriske samlingene på Nygårshøyden. Hagen ble anlagt i årene 1897-99 etter en plan av botanikeren Jørgen Brunchorst som senere ble direktør for museet. Plantehuset ble oppført i 1900-1901. I årene 1926-30 ble hagen omformet etter professor Rolf Nordhagen og bygartner Rosenkilde.

Arboretet og Botanisk hage ligger på Milde og er en del av Universitetsmuseet i Bergen. Det består av Det norske arboretet‎ og Botanisk hage. Samlingene inneholder brede samlinger av planter fra Norge, Europa og fjernere himmelstrøk. Her finnes en stor samling av rhododendron, et stort Rosarium, Japanhage, Fjellhage, historiske hageplanter og mye mer.

Bergens Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Koren Christie (1778–1849) og biskop Jacob Neumann (1772–1848) som to av grunnleggerne. De to var også i redaksjonen for tidsskriftet Urda som formidlet museets samlinger 1837-42. Christie troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av sin posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag, reiste seg på Nygårdshøyden i løpet av 1860-årene.

Museets første fysiske tilhold var i leide lokaler i den gamle bygningen til Bergens realskole, Seminarium Fredericianum. I 1831 kjøpte museet det som må regnes som Norges første museumsbygning, «Præsidentboligen», «Det Klagenbergske Hus» (etter Reinholt Jacob Klagenberg (1757-1830), Bergens siste magistratspresident og justitiarius i politiretten) ved Lille Lungegårdsvann. I 1840 fikk museet oppført et større tilbygg etter stadskonduktør Ole Peter Riis Høeghs tegninger, Norges første museumsbygning bygget til museumsformål. I 1853 ble stadskonduktør Hans Hansen Kaas engasjert for å lage planer for et nytt tilbygg for den naturhistoriske avdeling. I 1855 vurderte man tomtealternativ, og i 1856 ble tomten på Rakkerhaugen^[2] overdratt til museet fra Bergen by. I 1857-58 tegnet arkitektene Christian Christie og Franz Wilhelm Schiertz to utkast til ny museumsbygning. Forslagene ble sendt arkitekturprofessor Christian Hansen (1803-1883) i København til vurdering. Eventuelt skulle han selv lage et alternativ. Hansen videreformidlet forespørselen til sin kollega, arkitekt Johan Henrik Nebelong, som leverte sitt utkast til nytt museumsbygg på Nygårdshøyden i januar 1859. I 1863 startet byggingen. For å få ned kostnaden måtte en motvillig Nebelong godta at sprosseverket ikke ble hugget i stein, men industrielt produsert av støpejern. Bygningen sto ferdig i 1865, og 7. august samme år kunne bygningen tas i bruk til Norges første internasjonale fiskeriutstilling. I 1892 ervervet museet mer eiendom og startet planleggingen av en botanisk hage. Året etter tegnet bygningsinspektøren i Bergen, arkitekt Hans Jacob Sparre (1861-1937), et utkast til utvidelse av museet med sidefløyer i sør og nord. Tilbyggene ble oppført 1896-1898. Arkitekt for innredningsarbeidene, bl.a. den store foredragssalen i 2. etasje, var Jens Zetlitz Kielland. Under universitetsmuseumsdirektør Henrik von Achens ledelse ble foredragssalen fra 1898 revet i 2013 for å gi plass til en ny, større aula.^[3] Samme året ble både det botaniske hageanlegget fra 1930-tallet og museumsbyggets eksteriør og deler av interiøret fredet etter forskrift av Miljøverndepartementet.

Løvehoder på rekke og rad under vinduene er en del av bygningsfasaden. De eldste er laget av kleberstein fra Munkeliv kloster som ble utgravd på Nordnes høsten 1860. På den tiden ble Nordnes utbygd, med graving for vannrør og gassledninger. Slik kom arbeiderne over ruiner etter murene på Munkeliv kloster. I 1860 var museet også på jakt etter kleberstein, som ikke noe vanlig bygningsmateriale på den tiden. Dermed endte stein fra en av Bergens første kirker i murverket på museumsbygget.^[4] 15. oktober 1860 bevilget direksjonen i Bergens Museum 22 spesiedaler til frakt av steinen - opprinnelig hentet fra klebersteinsbruddet på Russøy ved Tysnes på 1100-tallet - til museumstomten på Rakkerhaugen. Da museet stod ferdig i 1865, var klebersteinen blitt gjenbrukt til 29 løvehoder. De to nye fasadene fra 1898 er også utstyrt med løvehoder, men da spanderte man ikke kleberstein. De nye er støpt i betong.^[5]

Museets første konservator var Johan Koren som tiltrådte i 1846. I ledelsen fant man fra 1851 Michael Sars som flyttet til et nytt professorat i Oslo i 1854. I 1852 ble Daniel Cornelius Danielssen med i direksjonen, og var dets preses fra 1864 til 1894, samt med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 som utforsket Norskehavet med utgangspunkt i miljøet ved Bergens Museum. Med på turen var også Herman Friele (1838–1921) som hadde sittet i direksjonen fra 1870. Det var her Fridtjof Nansen (1861–1930) ble 1.konservator i 1882, han overtok etter Koren. Etter at Nansen gikk til det zoologiske miljøet i Oslo i 1887, ble han etterfulgt av Jørgen Brunchorst (1862–1917). Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for «... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen». Universitetstanken var sådd. Det fremdeles eksisterende tidsskriftet Naturen har vært utgitt herfra siden 1887 med nevnte Jørgen Brunchorst som første redaktør. Han ble direktør for museet i 1902, men forlot det i 1906.

I 1907 kom «den Sundtske Lærestol i Zoologi» til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler, den danskføde August Brinkmann (1878–1940) på Zoologisk avdeling, Bjørn Helland-Hansen (1877–1957) på Biologisk stasjon, Jens Holmboe (1880–1943) på Botanisk avdeling, Carl Fredrik Kolderup (1868–1942) på Mineralogisk-geologisk avdeling og Haakon Shetelig (1877–1955) på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet. Kolderups sønn Niels-Henrik Kolderup (1898–1971) begynte i 1919 og overtok for faren i 1939 som professor. Etter Brinkmann (sr.) død 1940 ansatte de sønnen August Brinkmann jr. (1912–1991).

Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo. Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslingen på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen. Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.

Grunnsteinen ble nedlagt 25. oktober 1946 med kong Haakon til stede.^[6]

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Universitetsmuseet i Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Universitetsmuseet i Bergen på X (tidligere Twitter)
• (no) Bergen Museum i Bergen byarkiv
• (no) Bergen museum skifter navn publisert 30.09.2011
• (no) På Høyden: «Bergen museum kan bli ny storstue» publisert 29.09.08
• (no) Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet – Kulturhistorisk museum^{[død lenke]}