Barnetimen for de minste

Se også Lørdagsbarnetimen.

Barnetimen for de minste var et norsk radioprogram for barn som ble sendt på Norsk rikskringkasting (NRK) fra 1947 til 2013. Programmet inneholdt fortellinger, opplesninger og musikk for barn. Det ble startet opp i 1947 og ble fra 1952 sendt stort sett hver ukedag. Programmet skiftet navn til Superblokka i 2012 og gikk under det navnet til det ble lagt ned i desember 2013.^[1][2]

Barneprogrammet Barnetimen, som senere skiftet navn til Lørdagsbarnetimen, begynte sendinger 20. desember 1924 med Carl Bødtker («onkel Bødtker») som programleder. Det ble opprinnelig kringkastet av det private Kringkastingsselskapet, men ble en del av det statsdrevne NRKs programtilbud i 1933 da NRK ble dannet, fikk enerett til kringkasting i Norge og dermed overtok for alle de private selskapene. Denne Barnetimen ble etter hvert et av selskapets mest populære programmer for hele familien. Barnetimen for de minste oppstod i 1947 som et eget programtilbud for de yngste barna, sendt på formiddagstid og hverdager, til forskjell fra den opprinnelige, ukentlige Barnetimen som da ble omdøpt til Lørdagsbarnetimen.

Initiativet til Barnetimen for de minste ble tatt av barnepsykologen Åse Gruda Skard. Hun foreslo overfor Kringkastingsrådet en opprinnelig australsk idé om et radioprogram som skulle være «inspirasjon til dagens lek» for de minste. Den første tida var det ansatt bare førskolelærere som programledere, deriblant Else Wildhagen (1913–1990) og Kari Skjønsberg (1926–2003), og innholdet var sang, prat med barn i studio og barnehagelek som henvendte seg direkte til lytterne.

I 1951 ble det sendetid om morgenen. Samtidig kom Thorbjørn Egner (1912–1990) som begynte med sammenhengende småbarnsfortellinger over flere dager. Det var opplesninger avbrutt av små viser til teksten, og allerede i 1952 presenterte han sine egne fortellinger med Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Samme år fikk Barnetimen for de minste sendetid seks dager i uka, med et eget musikkprogram på lørdagene. Lederen for barne- og ungdomsavdelinga i NRK, radiopioneren Lauritz Johnson, engasjerte samtidig Alf Prøysen og Anne Cath. Vestly. Disse var også kjent fra Lørdagsbarnetimen, og sammen med Egner skapte de en egen sjanger med episodebaserte fortellinger iblandet muntlig formidling og viser. Flere sterke forteller- og underholdningstalenter kom til etter hvert, også flere som snakket på nynorsk.

Barnetimen for de minste har preget flere generasjoner norske barn.^[1] Programmet var særlig populært som formiddagsunderholdning for hjemmeværende småbarn på 1950-, 1960- og 1970-tallet, da det ble sendt hver hverdag fra klokka 8.40 til 9.00 og hadde svært høye lyttertall. I 70-åra ble imidlertid barneprogrammer på TV mer populære og viktigere enn radioprogrammene.^{[trenger referanse]} I tillegg ble stadig flere småbarn sendt i barnehagen på dagtid, og dermed minket lytteroppslutningen ytterligere. I 2003 ble Barnetimen for de minste flyttet fra NRK P2 til NRK P1 der det lagt rett etter Barne-TV, det vil si med fast sendetid fra klokka 18.40 til 19.00. Omleggingen førte til økt oppslutning, fra fire prosent av alle norske barn mellom tre og åtte år, til 17 prosent, det vil si totalt 62 000 ukentlige lyttere.^{[trenger referanse]}

Barnetimen for de minste, sammen med Lørdagsbarnetimen, som er beregnet for de eldre barna, har i stor grad også vært med på å stimulere barnebokforfattere og profesjonell barnekultur i Norge i etterkrigstida. Programposten har således gjort stemmene og historiene til flere fortellere landskjente. Det gjelder foruten klassikerne Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath. Vestly, forfattere som Kirsten Langbo (1909–1996), Arne Espeland (1885–1972), Vidar Sandbeck (1918–2005), Kjell Lund (1927–2013), Jens Bolling (1915–1992), Marie Takvam (1926–2008), Berit Brænne (1918–1976), Amund Schrøder (1925–2004), Helge Sverre Nesheim (1919–2012), Ingebrigt Davik (1925–1991), Marie Lovise Widnes (1930–2021) og Magnhild Gravir (født 1941). I nyere tid har Erlend Loe, Ingvar Ambjørnsen, Tove Nilsen, Erna Osland, Rune Belsvik, Geirr Lystrup og en mengde andre skrevet barnetimefortellinger. I 1950-åra kom det mellom 30 og 40 barnebøker basert på Barnetimen for de minste.

Også et stort antall barnesanger har blitt klassikere gjennom Barnetimen for de minste. Dette gjelder ikke minst Egners og Prøysens viser fra 1950- og 60-tallet og Knutsen & Ludvigsens populære låter fra 1970-tallet. Flere av melodiene ble skrevet av forfatterne selv eller av kjente visekomponister som Johan Øian, Finn Ludt og andre. Disse ble også framført av innleide sangere og skuespillere, deriblant Yukon Gjelseth og Per Asplin. Mange sanger og fortellinger fra Barnetimen for de minste ble utgitt på barneplater, flere med store salgstall.

• Tor Åge Bringsværds minner fra Barnetimen Arkivert 4. mai 2007 hos Wayback Machine.