Bønsnes

Bønsnes
Land		Norge
Bønsnes 60°03′40″N 10°11′53″Ø

Bønsnes er ei grend i Hole kommune, Buskerud. Grenden kan sies å dekke den ytterste odden på Røyse, fra der landskapet på halvøya har sunket ned mot Tyrifjorden. Grenden er mest kjent for sin middelalderkirke, Bønsnes kirke. Ytterst på Bønsnestangen finnes også en kommunal badeplass. Landskapet er preget av jordbruksarealer, der korn- og grønnsakproduksjon er betydelig. Bebyggelsen består for det meste av gårdsbruk og privatboliger.

Det finnes også en gård med navnet Bønsnes, første gang nevnt i et diplom fra 1457. Gården ser ut til å være delt alt på den tiden, da den nevnes som Nordre Bønsnes (også kjent som Lille Bønsnes). En annen er Østre Bønsnes (også kjent som Store Bønsnes). Man har antatt at kirken og stedet er oppkalt etter den gamle storgården, som trolig er en urgård.

Professor Hjalmar Falk mente at den opprinnelige navneformen var Bønshusnes. Ordet «bønnehus» ble brukt av oslobispen i 1394 i en sak fra Eidskog. Sagnet fortalte at Olav den hellige hvilte der i 1029 på flukt fra landet. Derfor ble det satt opp et stort kors som var fjernet da bispen var der. Han ville ha et nytt kors reist, og «et bønnehus» like ved for pilegrimene. Dette skulle vedlikeholdes av inntektene fra pilegrimene.^[1]

Kong Olav Haraldsson, som falt i slaget på Stiklestad i 1030, vokste etter tradisjonen opp hos sin stefar Sigurd Syr på Bønsnes. Han ble helgenkåret i Nidaros i 1031. St. Olavs skrin i Nidarosdomen var et viktig nordisk valfartssted i nær fem hundre år fram til reformasjonen i 1537.

• Bønsnes kirke
• Frognøya
• Gomnes
• Leinestranda
• Onsakervika