[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Atypidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atypidae
Atypus karschi, hunn
Nomenklatur
Atypidae
Thorell, 1870
Hører til
Mygalomorphae, edderkopper, edderkoppdyr, leddyr
Økologi
Antall arter: 43
Habitat: på bakken i silkerør
Utbredelse: Nord-Amerika, Europa, Asia, Afrika
Inndelt i

Atypidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien er den eneste gruppen av mygalomorfe edderkopper som forekommer i Nord-Europa.

Sphodros rufipes, hann. Legg merke til de store chelicerene med klør som peker bakover

Atypidae tilhører gruppen mygalomorfe edderkopper, der chelicerene har klør som peker bakover. Klørne er gjerne svært lange hos denne familien. De er middelsstore (de europeiske artene 10–18 mm), kraftige edderkopper med særlig kraftige bein. De er ikke påfallende hårete, virker ved første øyekast nesten nakne, og er brune på farge. De åtte øynene sitter samlet i et rektangulært område foran på forkroppen, de fire bakerste øynene er gruppert i ett par på hver side, de fire fremste danner en tverrlinje med lik avstand mellom de fire. Chelicerene er svært store, de holdes fremoverrettet, sett ovenfra er den nesten like lange som forkroppen, klørne peker bakover og litt innover. Bakerst er det to par spinnvorter, de ytre er lange og tre-leddete, de indre er kortere, en-leddete og litt kølleformede. Hannens palpeorganer (parringsorganer) er formet som en enkel sprøyte, men de er temmelig store hos denne familien, ulikt de fleste mygalomorfe edderkopper.

Silkerør laget av en Sphodros-art

Disse edderkoppene finnes helst på åpne, tørre steder. De graver ut en loddrett tunnet foret med silke, silkeforingen fortsetter opp fra åpningen som en strømpe som ligger langs bakken, denne er kamuflert med jord og plantebiter. Insekter som setter seg på strømpen blir grepet fra innsiden og dratt inn. Edderkoppene er langlivede, utviklingen fra egg til voksen edderkopp tar omtrent fire år. Hunnen kan deretter leve flere år som voksen, men forlater ikke tunnelen sin. Hannen begir seg ut på leting etter hunnenes silkepølser. Om han finnes en slik pølse, banker han på silken for å signalisere til hunnen. Om han blir sluppet inn (og ikke spist opp), parer han seg med hunnen, de to lever deretter sammen i noen måneder før hannen dør om høsten og blir spist opp av hunnen. Hunnen legger sine egg hengt opp inne i silkerøret, de klekkes neste sommer. Edderkoppungene blir i morens tunnel til våren deretter (deres andre leveår) før de vandrer ut for å bygge sin egen tunnel. Disse edderkoppene spinner svært tette spinn, som noen steder har vært brukt til bandasjer. Det er mulig at silken inneholder stoffer med antiseptiske egenskaper.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

I Mellom- og Nord-Europa finnes det to arter, Atypus affinis forekommer så langt nord som Danmark (blant annet på Himmelbjerget), men er ikke vanlig. Ellers er familien utbredt i Nord-Amerika, i Afrika og i Asia.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • Roberts, M.J. (1995) Collins Field Guide Spiders of Britain & Northern Europe. HarperCollins Publishers. ISBN 0-00-219981-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]