[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Apelles (maler)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apelles
Født370 f.Kr.Rediger på Wikidata
Kolofon
Død306 f.Kr.Rediger på Wikidata
Kos[1]
BeskjeftigelseKunstmaler, skribent Rediger på Wikidata
FarPytheas

Romersk veggmaleri som man antar er basert på Apelles' maleri af Afrodite Anadyomene, «den av havet oppstegne», bragt til Roma av keiser Augustus.
Rekonstruksjon av en mosaikkfremstilling av slaget ved Issus etter et maleri angivelig utført av enten Apelles eller Philoxenus av Eretria funnet i Faunens hus i Pompeii.

Apelles (gresk Απελλής; flor. 300-tallet f.Kr., kanskje fra Kolofon, døde kanskje på Kos) levde på Alexander den stores tid og var en av oldtidens mest berømte malere.

Han var forfatter av en lærebok. Flere av hans utsagn er blitt ordtak eller stående uttrykk. Slik for eksempel hans svar til en skomaker som først hadde kommet med anmerkning vedrørende en sko som Apelles hadde malt, men etter at Apelles hadde forbedret skoen, i overmot anmäerket også om benet: «Skomaker, bli ved din lest!» (latin: Ne sutor ultra crepidam!), og hans kjente valgspråk: «Ingen dag uten linjeøvelse» (latin: Nulla dies sine linea).[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ EL / Apelles, zjivopisets[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Werner Krenkel: Apelles bei Petron und Lucilius. In: Wissenschaftliche Zeitschrift der Universität Rostock. 17.7/8 (1968) 689–695.
  • Künstlerlexikon der Antike. I (2001) 62–64 s.v. Apelles (I) (G. Bröker)
  • Bernard Andreae: Apelles von Kolophon. Das Telephosbild aus Herculanum im antiken und modernen Kunsturteil. Abhandlungen der Geistes- und Sozialwissenschaftlichen Klasse / Akademie der Wissenschaften und der Literatur. Mainz, 2011,2.
  • David Cast: Simon the Shoemaker and the Cobbler of Apelles. In: Source. 28 (2008) 1–4.
  • Christiane J. Hessler: Ne supra crepidam sutor! Schuster, bleib bei deinem Leisten. Das Diktum des Apelles seit Petrarca bis zum Ende des Quattrocento. I: Fifteenth Century Studies. 33 (2008) 133–150.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]