Alfred Schütz

Alfred Schütz
Født		13. apr. 1899[1][2][3][4] Wien[5]
Død		20. mai 1959[1][2][3][4] (60 år) New York
Beskjeftigelse		Filosof, sosiolog, universitetslærer, musikkforsker, skribent
Utdannet ved		Universitetet i Wien
Doktorgrads- veileder		Hans Kelsen
Ektefelle		Ilse Schutz[6]
Nasjonalitet		Østerrike USA

Alfred Schütz (eller Schutz/Schuetz i USA; født 13. april 1899, død 20. mai 1959) var en østerrikskfødt amerikansk jurist og sosialøkonom som også arbeidet som sosialfilosof og sosiolog.

Schütz ble tidlig inspirert av Ludwig van Mises, Henri Bergson, Max Weber og Edmund Husserl. Han skrev i 1932 avhandlingen «Den meningsmetta oppbyggingen av det sosiale livet» (ty. Der Sinnhafte Aufbau der sozialen Welt, sjå bibliografi). Husserl ønsket ham som assistent ved Universitetet i Freiburg i Tyskland, men Schütz takket nei av familiære grunner. Schütz hadde jødisk bakgrunn og flyktet til Paris med hele familien og senere til USA like før Den andre verdenskrigen på grunn av jødeforfølgelsen i Østerrike etter Hitler-Tysklands overtaking (ty. Anschluss). Han arbeidet som rådgiver i ulike banker i Østerrike, Frankrike og USA før ham gikk over til en professorstilling ved The New School for Social Research i New York de siste årene av livet sitter (på full tid fra 1952). Under krigen hjalp ham andre flyktninger over til USA, mellom annet Hannah Arendt. Han var også rådgiver for den amerikanske regjeringen om banksystemet i Tyskland, noe som ble viktig for å bygge opp Tyskland etter krigen (jf. Barber).

Som Husserl skrev Schütz mye, men publiserte lite. Han var «bankmann om dagen og filosof om natten» som Husserl sa om ham. Først etter at han var død, ble mye av det han skrev gitt ut, det viktigste kanskje «Livsverdstrukturane» (ty. Die Strukturen der Lebenswelt) i to bind som ble redigert og fullført av Thomas Luckmann. Samlet verker er gitt ut på engelsk og tysk. Det meste var originalt skrevet på tysk, i USA en god del originalt på engelsk.

Generelt kan vi si at Schütz arbeidet med fenomenologi og fenomenologisk orientert sosialfilosofi og er en av grunnleggerne av kunnskaps- eller vitenssosiologien. Han skrev om en rad emner innenfor sosial- og humanvitskapane: sosialøkonomi, vitenskapsteori, musikksosiologi og litteratursosiologi. Schütz så sammenhenger mellom verkene til Franz Brentano (1838–1917), Edmund Husserl (1859-1938), Max Weber (1864–1920) og amerikansk pragmatisme, særlig William James (1842-1910), Georg H. Mead (1863–1931), John Dewey (1859–1952) og William I. Thomas (1863-1947). Enkelt sagt kan vi si at han på en original måte kombinerte Husserls fenomenologiske tenking først med sosiologien til Weber og senere med den amerikanske pragmatiske filosofien, særlig Dewey.

Den fenomenologiske sosiologien til Schütz er fulgt opp av mellom andre Peter Berger og Thomas Luckmann, jf. boka «The Social Construction of Reality» (1966) og i Tyskland, særlig av Luckmann ved Universitetet i Konstanz og senere av studentene hans igjen (Srubar, Endress, Knoblauch, Schnettler o.a.). Berger og Luckmann har også ført teoriene fra Schütz videre i religionssosiologisk retning. Religionsteoriene til Schütz er særlig videreutvikla av Luckmann i «Den usynlige religionen» (Die unsichtbare Religion, 1991, norsk oversettelse 2004). Av amerikanske filosofer som har arbeidd med Schütz-teoriene er særlig Maurice Natanson og Lester Embree, disse var også studenter ved The New School. Sosiologiske retninger (mikrointeraksjonisme) som etnometodologi og symbolsk interaksjonisme fører også mye av tankegodset sitter tilbake til Schütz. Fritz Machlup, opprinnelsen til dem økomomiske teorien om kunnskapssamfunnet og informasjonssamfunnet, var nær venn av Schütz. Machlup sa at kjernen i disse teoriene hans går tilbake til ideer utviklet på bakgrunn av teoriene fra Schütz (jf. Barber, s. 101).

Schütz korresponderte mye med andre forskere. En livslang brevveksling med Eric Voegelin ble publisert i 2010. I USA gikk Schütz inn i et privat ordskifte med sosiologen Talcott Parsons (1902–1979), for Parsons sa også at han bygde på Webers forstående sosiologi, men de to tenkte på ulike måter om dette. De skjønte begge snøgt at de var grunnleggende uenige om forståelsen av samfunnet som struktur og system, teorier som førte Parsons over i det som ble kalt strukturfunksjonalismen. Brevvekslinga mellom de er redigert og given ut (jf. bibliografien, Sprondel). Schütz mente bl.a. at dende ikke kunne, som ham mente Parsons gjorde, sjå helt bort fra subjektiv oppfatning i studiet av samfunnet, for samfunnet utvikler seg i vi vekselverknad mellom det vi kan kalle subjektive, objektive og intersubjektive element. Ingen av disse kan den abstrahere bort uten å misse vesentlige element. Teoriene om det subjektive i denne sammenhengen er tuftede på ideer om generell subjektivitet, ikke individuell smak. Den tyske sosiologen Jürgen Habermas, som hadde studert ved New School, skrev også at han fikk vesentlige impulser fra teoriene til Schütz om livsverden (ty. Die Lebenswelt, eng. The Life World). Uttrykket kommer fra Husserl (fra tida rundt 1900) om verdenen til den naturlige innstillingen til livet (hvor vi hører sanger, ikke lydbølger o.l.). All kunnskap, også den vitenskapelige, kan i siste instans føres tilbake til livsverdenen og hverdagskunnskap. Dette fører til en variant av metodologisk individualisme i sosiologien.

I tillegg til «Den meningsmetten oppbyggingen av den sosiale verdenen» og «Livsverdstrukturene», er det av arbeidene til Schütz verd å merke seg noen originale essay:

1. «Om de mange verdenene» eller »De mangfaldige realitetene» (On multiple realities): om kontrasten mellom ulike begrenset meningsunivers eller regioner, f.eks. i drøm, lek, teatre, kino, vitenskap, religion og hverdag.
2. «Den fremmede» (The stranger): om å bli kjent med en ny kultur, om det flerkulturelle samfunnet og innvandring (Schütz var selv innvandrer til USA). Dette essayet er også en generell tolkningsteori.
3. «Den hjemkomne» (The homecomer): om det å være lenge borte og komme hjem med erfaringer som gjør at de hjemme ikke skjønner deg, som soldater etter en krig (Schütz var selv soldat i Den første verdenskrigen).
4. «Den velinformerte borgeren» (The well-informed citizen): om kunnskapen det opplyste samfunnsmedlemmet trenger, det som hverken er ekspertkunnskap eller kunnskapsløshet.
5. «Å spille sammen» (Making music together): Schütz viser med eksempel fra samspill hvordan sosial samhandling generelt blir konstituert, jf. utsagnet «vi blir eldre sammen», dvs. en deler sosial tid (Schütz var selv en habil pianospiller).

Han er også kjent for en rad sosialvitenskapelige teorier:

• Teorien om kulturvitenskapene si dobbeltolking: samfunnsforskeren må tolke det som alt er tolket og fått mening hos deltakerne i det sosiale livet
• Adekvatteorien eller samsvarsteorien: informantene må kunne skjøne hvorfor sosiologen skildrer og forklarer samfunnet på den måten sosiologen gjør; det lyter være adekvat for de, f.eks. typologien til Weber er eksempel på slikt samsvar (karisma, byråkrat o.l.). Det er slik den sosiale og kulturelle verdenen blir bygd opp, og forklaringene vil måtte bygge på den typologiserte kunnskapen til deltakerne.
• Forskjellen mellom årsak og grunn: mellom motivene «for å» (teleologisk kausalitet) på den ene sida og «formedelst» eller «fordi» (aitiologisk kausalitet). Grunner er også årsaker
• Forholdet mellom tre sosiale regioner i tid: 1. de samtidige (som er a) sambygdinger (eng. consociates) som du møter til daglig eller kan gjøre det, og b) alle andre som lever samtidig med deg, men som du aldri treffer), 2. forgjengere og 3. etterkomarar. Vi handler med og forstår disse på ulike måter avhengig av hvilke region i de er.
• Forholdet mellom tre sosiale regioner i rom: 1. de du møter ansikt-til-ansikt (direkte), 2. de du kan møte eller er innenfor rekkevidde (indirekte), og 3. de som du ikke kan møte hverken direkte eller indirekte (utenfor rekkevidde). Som med tidsregionene handler vi med og forstår disse på ulike måter avhengig av hvilke region i de er.
• Relevanssystemet som handlingsteori: hvordan vi i hverdagen møter, skaper, velger ut eller får tildelt relevante tanker, vurderinger og handlinger, individuelt eller kollektivt. Dette er byggjestenere i den sosiale konstruksjonen.
• Den hermeneutiske teorien om kunnskapslageret (Wissensverrat/stock of knowledge) av erfaringer som vi er helt avhengige av for å tolke en situasjon og vite hva vi skal gjøre eller unnlatt å gjøre. Kunnskapslageret er strukturert og typifisert, men er samtidig underlagt konstant restrukturering (kunnskap om en bestemt type handling kan bli forkastet, forsterke eller endret)
• Teorien om bruk av skjemaer og skjemaskifter i samhandling, ulike horisonter krever ulike handlingsmønstre, vi har alle et stort repertoar av slike, og vi vet hva som virker som om lag uten nøyaktige prosedyrer og oppskrifter (men vi har slike også)
• Analyser av hverdagslivet generelt og hverdagslivet som en overordnet stilling generelt i konstitusjonen av samfunnet
• Religionsteorier med i bakgrunn i Husserls teorier om tre typer transcendenser: små, mellomstore og store. Det utvikler seg religioner i vid mening på bakgrunn av sosial samhandling om uttrykk for disse typene transcendens.

• Norsk: Schütz, A. (2022). «Livsverden og hverdagsviten.» Oversatt av Erik Karlsaune. Innleiing ved Kåre Fuglseth. Oslo, Novus forlag.
• Dansk: Schutz, A. (2005). «Hverdagslivets sociologi. En tekstsamling.» København, Hans Reitzels forlag.
• Svensk: Schütz, A. (1999). «Den sociale världens fenomenologi». Göteborg, Daidalos.
• Fransk: Schütz, A. (2008). «Le chercheur et le quotidien.» Paris, Klinksieck.

• «Husserl and His Influence on Vi.» Lester Embree, The Annals of Phenomenological Sociology 2 (1977), 40-44.
• «Alfred Schutz - Aron Gurwitsch: Briefwechsel 1939-1959.» Richard Grathoff. Munich: Wilhelm Fink, 1985. Engelsk oversettelse: Philosophers in Exile: The Correspondence of Alfred Schutz and Aron Gurwitsch, 1939-1959. Oms. J. Claude Evans. Bloomington: Indiana University Press, 1989.
• «Choice and the Social Sciences.» I «Life-World and Consciousness: Essay for Aron Gurwitsch». Lester E. Embree, Evanston, IL: Northwestern University Press, 1972, 565-90.
• Collected Papers, Vol. I, The Problem of Social Reality. Maurice Natanson. The Hague: Martinus Nijhoff, 1962.
• Collected Papers, Vol. II, Studies in Social Theory, Red. Arvid Brodersen, The Hague: Martinus Nijhoff, 1964.
• Collected Papers, Vol. III, Studies in Phenomenological Philosophy. Ilse Schutz. The Hague: Martinus Nijhoff, 1966.
• Collected Papers, Vol. IV. Helmut Wagner, George Psathas, og Fred Kersten, Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, 1996.
• «Positivistic Philosophy and the Actual Approach of Interpretative Social Science: An Ineditum of Alfred Schutz from Spring 1953.» Lester Embree. Husserl Studies 14 (1997), 123-49.
• «Reflections on the Problem of Relevance.» Richard M. Zaner. New Haven: Yale University Press, 1970.
• «Der sinnhafte Aufbau der sozialen Welt» [1932]. Frankfurt am Main: Suhrkamp Taschenbuch, 1974. Engelsk oversettelse: Phenomenology of the Social World. Oms. av George Walsh and Frederick Lehnert. Evanston, IL: Northwestern University Press, 1967.
• Alfred Schütz. Talcott Parsons. Zur Theorie sozialen Handelns. #En Briefwechsel. Herausgegeben und eingeleitet von Walter M. Sprondel. Frankfurt (Main): Suhrkamp, 1977. «The Theory of Social Action. The correspondence of Alfred Schutz and Talcott Parsons.» Richard Grathoff. Bloomington: Indiana University Press, 1978.
• «Die Strukturen der Lebenswelt», to binder, av Alfred Schutz og Thomas Luckmann. Neuwied: Luchterhand, 1975; Frankfurt am Main: Suhrkamp, 1953. Engelsk oversettelse: The Structures of the Lifeworld, Vol. I. Oms. av Richard M. Zaner and H. Tristram Engelhardt, Jr.; Vol. II. Oms. av Richard M. Zaner og David J. Parent. Evanston, Ilsk: Northwestern University Press, 1973, 1989.
• Schütz, Alfred og Voegelin, Eric, 2004: «Eine Freundschaft, die ein Leben ausgehalten hat. Briefwechsel 1938-1959», gitt ut av Gerhard Wagner und Gilbert Weiss. Konstanz: UVK (610 S.). Eng. oms. Schuetz, Alfred und Voegelin, Eric, 2010:« Lifeworld and Political Reality. Selected Correspondence 1938-1959», med Bill Petropolos. Columbia, London: University of Missouri Press.
• «Werkausgabe». UVK Verlagsgesellschaft. Konstanz. ^[7]

• Barber, M. (2004). «The participating citizen. A biography of Alfred Schutz.» New York, State University of New York Press.
• Endress, M. (2006). «Alfred Schütz». Klassiker der Wissenssoziologie; 3. Konstanz, UVK Verlagsgesellschaft.
• Wagner, H. R. (1983). «Alfred Schutz: An Intellectual Biography.» Chicago and London, The University of Chicago Press.
• Zahavi, D. and S. Overgaard (2005). «Fænomenologisk sociologi. Hverdagslivets subjekt.» I M. Hviid Jacobsen and S. Kristiansen (red.): «Hverdagslivet. Sociologier om det upåagtede.» København, Hans Reitzel.

• Alfred Schütz ved Internet Encyclopedia of Philosophy
• Alfred Schütz ved Stanford Encyclopedia of Philosophy
• Schütz-arkiv