Angelo Acciaioli
| Angelo Acciaioli | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1349[1] Firenze[2] | ||
| Død | 31. mai 1408[1][3] Pisa[4] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Niccolò Acciaiuoli Nerio I Acciaioli | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Angelo Acciaioli (født 15. april 1340 i Firenze, død 31. mai 1408 i Pisa) var en av Den katolske kirkes kardinaler i det vestlige skismas tid.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til biskop av Rapallo i desember 1375, og i 1383 ble han valgt til erkebiskop av sin hjemby Firenze. Acciaioli støttet den romerske paven i det store skimas tid, og ble belønnet med kardinalpurpur av pave Urban VI på konsistoriet den 17. desember 1384, og fikk San Lorenzo in Damaso som tittelkirke. I 1385 oppgav han sitt embete som erkebiskop av Firenze.
På konklavet i 1389 var han nær til å bli valgt til pave, men for å gjøre slutt på skismaet støttet han valget av Pietro Tomacelli som Bonifatius IX og ble den nye pavens nære rådgiver.[trenger referanse] Acciaioli unngikk konsekvent tilbud om å støtte den avignonske obediensen, og forsvarte legaliteten av Urban VIs valg til pave og valget av dennes etterkommere.[trenger referanse]
I 1390 ble han pavelig legat i Napoli og læremesteren til den 13 år gamle napolitanske kongen Vladislav, som han kronet i Gaeta den 29. mai 1390. 29. august 1397 ble Acciaioli forhøyet til kardinalbiskop av Ostia og Velletri, og ble sendt ut som pavelig legat til Ungarn i 1403, hvor han støttet Vladislavs krav til den ungarske tronen.[trenger referanse] Den 5. august 1403 kronet han Vladislav til konge av Ungarn.
Etter sin tilbakekomst fra legasjonen førte han til forsoningen mellom Bonifatius IX og Orsinislekten[trenger referanse], og reformerte det benediktinske abbediet San Paolo fuori le mura i Roma. Han deltok i konklavet i 1404, og den nye paven Innocens CII utnevnte ham til erkepresbyter av Peterskirken samme år, og til visekansler av Den hellige romerske kirke den 29. august 1405.
Etter kardinal Francesco Carbones død i juni 1405 overtok han dekanatet i kardinalkollegiet. Acciaioli ledet konklavet i 1406, og døde i Pisa i en alder av 68 år. Han var frem til sin død trofast mot den romerske paven Gregor XII[trenger referanse], og ble gravlagt i Karteuserklosteret i Firenze.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1013140605, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID acciaan[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]