Stamtavle

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

En stamtavle (ofte også upresist kalt stamtre) er en fremstilling av et individs slektskapsforhold. Stamtavler er mye brukt i slektsforskning, men brukes også i bl.a. husdyravl. En stamtavle viser resultatet av forplantning som allerede er gjort. Analysen går ut på å samle inn all informasjon om familiehistorien til en bestemt arvelig egenskap og så presentere dette i en stamtavle.

Man skiller mellom to former for stamtavler:

• Anetavler viser anene til en gitt person. De presenteres ofte i treform, der «grenene» strekker seg bakover i tid.
• Etterslektstavler viser etterkommerne etter en gitt person. De fremstilles likeledes gjerne som trær, men «grenene» strekker seg forover i tid (oftest til nåtid). Stampersonens navn og korte data er plassert ved stammens rot, mens etterkommernes navn og data er satt på stamme, grener, kvister og blad.

Anetavler presenteres vanligste med et nummersystem utviklet av Stephan Kekule von Stradonitz. Den person man tar utgangspunkt i kalles proband og gis nummeret 1. Hans far gis nummeret 2, hans mor nummeret 3, den agnatiske bestefaren 4, den agnatiske bestemoren 5, den kognatiske bestefaren 6, den kognatiske bestemoren 7 osv. Det eneste prinsippet systemet er bygget på, er at mann går foran kvinne. Alle menn (ev. bortsett fra probanden) vil ha et partall, alle kvinner et oddetall, og en persons far kan finnes ved å gange personens nummer med 2. Moren vil følge umiddelbart etter faren.

En kan også bruke et nummersystem utviklet av Arne Kvitrud. Hovedpersonen i listen er gitt nummer 1.1. Det første tallet før punktum er generasjonsnummeret. 2 = foreldregenerasjonen, 3 = besteforeldrene, 4 = oldeforeldrene, 5 = tippoldeforeldrene osv. Det andre tallet er et løpenummer for hver generasjon. Menn vil alltid ha et oddetall, mens kvinner har partall. Faren til hovedpersonen vil ha nummer 2.1 og farmoren 2.2. Farfaren vil ha 3.1,..., mormoren 3.4. Osv.. Dersom en som eksempel har 5.4 så vil mora ha nummer 6.8. Sekstallet fordi det er en generasjon lengre fra hovedpersonen. 8 fordi det dobbelt så mange ledd om en går en generasjon lengre. Faren vil ha løpenummeret før, altså 7, slik at nummeret blir 6.7. Det gjør det enkelt å manøvrere seg oppover og nedover i anetavlen.

En tredje måte å sette opp en anetavle forutsetter at forfedrene har brukt våpenskjold, som vist i figuren under. Tavlen leses slik at en starter med en hovedperson. Foreldrene plasseres på øverste linje i midten – med faren til venstre og moren til høyre. Farfaren har samme våpenskjold som faren, farmoren er det som står til vestre for faren, farmoren har det samme som moren, og mormoren står til høyre for morens våpenskjold. I eksempelet er Staur som far, farfar osv, Benkestokk er farmor, farmorsfar osv,.. Rød er mor, morfar osv, Rustung er mormor, mormors mor osv, ... Det finnes også andre måter å arrangere en anetavle med våpenskjold.

Et problem med mange stamtavler, stamtrær, slektstavler, anetavler og lignende, er at opplysningene er tvilsomme og ikke kan bekreftes gjennom anerkjente slektshistoriske kilder. I moderne slektsforskning er det dels bestridt og dels satt spørsmål ved en lang rekke av personers plasseringer i både nyere og gamle stamtavler m.v. Fra vår tid gjelder dette en god del av de mange stamtavlene og anerekkene som er lagt ut på internett. Et eksempel fra eldre tid er anetavlen nedenfor med opplysninger og våpenskjold for bl.a. Skanke som ektefelle til Kristoffer Trondsen «Rustung».