Antonio del Giudice
| Antonio del Giudice | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. apr. 1913 Casoria | ||
| Død | 20. aug. 1982 (69 år) Bagdad | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1936–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1982) Kongedømmet Italia (1913–1946) | ||
Antonio del Giudice (født 16. april 1913 i Casoria ved Napoli i Campania i Italia, død 20. august 1982 i Bagdad i Irak) var en katolsk erkebiskop og pavelig diplomat. En italiensk avis kalte ham Vatikanets agent 007.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Antonio del Giudices far var fødebyen Casorias borgermester og apoteker.[1]
Prest
[rediger | rediger kilde]Antonio del Giudice ble presteviet 22. februar 1936 i Roma for bispedømmet Andria. Han tok grader i sivil og i kirkens rett i 1940[1] og begynte så i Pavestolens diplomatiske tjeneste som protesjé av kardinalstatssekretær Luigi Maglione, som også kom fra Casoria.[1] Han ble for en kortere tid postert til Den apostoliske delegasjon i Scutari i det italienskokkuperte Albania. Han var deretter for et tiår fra og med tidlig i 1942 tilknyttet nuntiaturet i Spania. Dette var de årene da Francisco Francos diktatur ble videre utviklet og befestet. Dette var den første av en rekke posteringer del Giudice fikk til politisk sensitive situasjoner.[1]
Han kom til Ecuador i 1952, Formosa fra 1958 til 1960, til India i 1961, og så til Den dominikanske republikk da han ble chargé d'affaires. Det var da Rafael Leónidas Trujillos regime ble styrtet ved et militærkupp. Han tok den midlertidige president Joaquín Balaguer søke tilflukt i nuntiaturet og sikret ham fripass til å besøke andre landmenn de revolusjonære var ved makt.[1]
Titulærerkebiskop, nuntius
[rediger | rediger kilde]Den 18. april 1962 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titulærerekebiskop av Hierapolis in Syria og til apostolisk delegat til Korea - det vil si Sør-Korea. Kardinalstatssekretær Amleto Giovanni Cicognani bispeviet ham 29. juni samme år; medkonsekrerende var hjelpebiskop i Napoli Paolo Savino, og biskopen av Telese o Cerreto Sannita, Felice Leonardo.
Den 31. desember 1963 ble Antonio del Giudice internuntius og den 5. september 1966 til slutt apostolisk pro-nuntius til Korea.
Pave Paul VI utnevnte ham ett år etter dette, den 19. august 1967 til apostolisk nuntius til Den dominikanske republikk. Et år senere vendte han tilbake som apostolisk nuntius til Den dominikanske republikk, dit Balaguer i mellomtiden også var kommet tilbake. Kirkens rolle i å opprettholde politisk stabilitet (pro-amerikansk og antikommunistisk) utelukket ikke forsøk på dialog med de revolusjonære frontbevegelser. Kanskje var det i nettopp denne rollen, i 1970, som gjorde at pave Paul VI sendte ham til Chile som spesialutsending til det økumeniske «Te Deum» vedr innsettelsen av den nye presidenten der, Salvador Allende.
Den 2. desember 1970 ble Antonio del Giudice apostolisk nuntius til Venezuela, et land som i disse årene nådde sitt til da høyeste utviklingsnivå, også takket være sterk italiensk immigrasjon.
Paul VI utnevnte ham 18. desember 1974 til apostolisk nuntius til Malta. Her måtte han forholde seg til statsminister Dom Mintoff, den håndfaste lederen av Arbeiderpartiet allerede kjent for sine kamper mot det britiske system og den katolske kirke. Del Giudice mislyktes; hans påståtte innblanding i Maltas indre forhold gjorde at han ble erklært persona non grata og måtte reise.
Den 22. desember 1978 gjorde pave Johannes Paul II til apostolisk pro-nuntius til Kuwait og Irak.
Antonio del Giudice deltok på første, tredje og fjerde sesjon av Andre Vatikankonsil.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Erkebiskop Antonio del Giudice (1912-1982) *1962[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Pesce, Giuseppe (13. april 2013). «L'arcivescovo Del Giudice un agente 007 del Vaticano». La Repubblica (på italiensk).
- ^ www.catholic-hierarchy.org giud, lest 17. juni 2022