Antonio Samorè

Antonio Samorè
Født		4. des. 1905[1] Bardi
Død		3. feb. 1983[1] (77 år) Roma
Beskjeftigelse		Bibliotekar, teolog, katolsk prest (1928–)
Embete		Cardinal-bishop of Sabina-Poggio Mirteto (1974–1983) katolsk erkebiskop (1950–) Prefect of the Vatican Library (1974–1983) titulær erkebiskop (1950–1967) nuncio apostólico en Colombia (1950–1953) kardinalprest (Santa Maria sopra Minerva, 1967–1974)
Nasjonalitet		Italia (1946–1983) Kongedømmet Italia (1905–1946)
Utmerkelser		Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)
Våpenskjold
Antonio Samorè på Commons

Antonio Samorè (født 4. desember 1905 i Bardi ved Piacenza i Italia, død 3. februar 1983 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie.

Antonio Samorè studerte filosofi og katolsk teologi ved presteseminaret i Piacenza og ved Lateranuniversitetet i Roma.

Den 10. juni 1928 ble han presteviet, og var deretter sjelesorger i bispedømmet Piacenza. I 1932 trådte han inn i Pavestolens diplomatisk tjeneste,og arbeidet først som attaché og sekretær ved det apostoliske nuntiatur i Kaunas i Litauen. I 1938 ble han sekretær ved nuntiaturet i Sveits. Fra 1938 til 1947 tilhørte han staben i Statssekretariatet i Vatikanet. Årene 1947 til 1950 virket han ved den apostoliske delegasjon til USA.

Han ble erkebiskop, og nuntius i Colombia i 1950, og ble deretter sekretær for utenriksavdelingen ved Statssekretariatet. Han var med på Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Han ble kreert til kardinal i 1967 av pave Paul VI, med Santa Maria sopra Minerva som tittelkirke, og ble leder for Kongregasjonen for sakramentsdisiplinen1968–1974, og Den romerske kirkes bibliotekar og arkivar 1974–1983. I desember 1978 ble han utnevnt til Pavestolens meklingsmann for å finne en fredelig løsning på tvisten mellom Chile og Argentina om havområder sør for Ildlandet. De to landene var nær ved å gå til krig over tilhørigheten til øyene Picton, Lennox og Nueva - ikke på grunn av øyene i og for seg selv, men hvordan grensereguleringen ville kunne influere på havområdene i nærheten som kunne tenkes å være ressursrike. Som pavelig spesialutsending frem til 1983 ledende for den pavelige megling i Beagle-konflikten mellom Chile og Argentina.^[2] Hans innsats førte til at noen satte tilnavnet «the Vatican Kissinger» på ham.^[3]

Paso Fronterizo Cardenal Samoré, et av de viktigste passene i Andesfjellene mellom Argentina og Chile, er oppkalt etter Samorè.

Han deltok ved konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
• Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
• Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
• Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
• Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
• Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950^[4]

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church