[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Amfibier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Amfibie»)
Amfibier
Hybridfrosk, Rana esculenta. (springpadder)
Nomenklatur
Amphibia
Linnaeus, 1758
Populærnavn
amfibier,
padder
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
GruppeFirbente virveldyr
Økologi
Antall arter: 8000
Habitat: halvakvatisk eller akvatisk (limnisk)
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Amfibier er landlevende virveldyr, som er avhengige av vann for å fullføre livssyklusen sin. Eggene legges i vann og klekker til larver (rumpetroll), som gjennomgår en metamorfose før de blir voksne landdyr. Ordet amphibios er gresk og betyr «liv på begge sider» – som henviser til at individene lever to helt forskjellige liv, et som vanndyr og et som landdyr (med noen få unntak, se under). I likhet med reptilene er Norges amfibier fredet.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Nålevende amfibier omfatter tre ganske lett gjenkjennelige dyregrupper: springpadder (haleløse amfibier), salamandere (haleamfibier, halepadder) og ormepadder (ormeamfibier). Disse tre gruppene er relativt nært beslektet. Fossiler og DNA-studier tyder på at de alle oppsto fra samme stamfar i perm eller trias.[1][2]

I klassisk systematikk har disse amfibier status som klasse og de tre gruppene status som ordener, men amfibiene omfatter også en rekke utdødde former med stor variasjon i utseende og anatomi. De tre nålevende gruppene plasseres sammen i gruppen Lissamphibia, for å skille dem fra eldre fossile amfibier med usikker sytematisk tilknytning. De utdødde gruppene kalles ofte med en fellesbetegnelse for panserpadder. Inntil relativt nylig fantes det også en fjerde orden av amfibier tilknyttet de nålevende Lissamphibia, kalt Allocaudata, som rent anatomisk lignet på salamandere. Denne gruppen døde imidlertid ut i pliocen.

Amfibiene er søstergruppen til de resterende landlevende virveldyrene (amniondyrene).

Amfibiene gjennomgår en mer eller mindre komplisert utvikling fra de kommer ut av eggene og til de er ferdig utvokst. Rumpetrollene (larvene) er som regel utstyrt med gjeller (som hos ormepadder og salamandere beholdes hele livet), skjønt unntak finnes. De fleste springpadder og noen arter haleamfibier har ytre befruktning. Noen få amfibier føder levende unger, og fijitrefrosken og hele slekten Eleutherodactylus gjennomfører hele larveutviklingen i egget, og klekkes som små kopier av de voksne.

Anatomi og fysiologi

[rediger | rediger kilde]

Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene, er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Ingen amfibier har mer enn fire fingre på forlemmene og fem tær på baklemmene. Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger; de er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden. Luft presses inn i lungene ved å heve en plate i gulvet i munnhulen. Lungene kan være redusert eller mangle helt, som hos Barbourula kalimantanensis blant springpaddene, lungeløse salamandere og to kjente tilfeller hos familien Hynobiidae) blant salamanderne, og en art akvatiske ormepadder.

Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Hos haleløse padder og halepadder er hodeskallen løslig sammenføyd med store åpninger, mens ormepaddene har en kompakt skalletak for å kunne ta seg fram gjennom jord. Det er primært ti par kranienerver til stede, et trekk til har til felles med fisk. Deres slektninger amniotiene har tolv par kranienerver. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen; de er ganske små og kan mangle helt. Amfibiene er i dag i tilbakegang over store deler av verden.

Norske arter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Anderson J.S., Reisz R.R., Scott D., Fröbisch N.B., & Sumida S.S. (2008): A stem batrachian from the Early Permian of Texas and the origin of frogs and salamanders. Nature no 453: Side 515-518
  2. ^ Foss, A. (2008): Froskemanderen er her. Forskning.no «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2014. Besøkt 16. september 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]