Kaliumcyanid
| Kaliumcyanid | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Dødelig dose kaliumcyanid | |||
| Andre navn | |||
| cyankalium | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| PubChem | |||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | KCN | ||
| Molar masse | 65,12 g/mol | ||
| Utseende | hvitt krystallinsk fast stoff | ||
| Tetthet | 1,52 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | 634,5[1] °C | ||
| Løselighet | lettløselig i vann (716 g/l ved 25 °C) | ||
| Farer | |||
| Hovedfarer |  Svært giftig | ||
| LD50 | 5 mg/kg oralt for rotte[1] | ||
Kaliumcyanid eller cyankalium er et hvitt pulver (krystaller) med en lukt av bitre mandler. Det har kjemisk formel KCN.
Det er et svært giftig stoff som ved inntak forårsaker øyeblikkelig lammelse av åndedrettsfunksjonen. Giften ble benyttet i selvmordsampuller av nazister og allierte agenter under andre verdenskrig. Når det blandes med en syre dannes det hydrogencyanid, noe som skjer i magesekken der det finnes saltsyre. Det ble benyttet ved henrettelse av fanger i amerikanske fengsler.
For mennesker er dødelig dose kaliumcyanid ca. 0,1 gram.
Cyanidforgiftning kan gi symptomer som slapphet, hodepine, forvirring, angst, kvalme, oppkast, respirasjonssvikt, kramper og tilslutt død. Cyanid hemmer enzymet cytokromoksidase og blokkerer siste ledd i respirasjonssyklusen. Bindigen mellom cytokromoksidase og cyanidionet hindrer transport av elektroner til oksygen, noe som hindrer elektrontransportkjeden. Cellene kan derfor ikke lenger produsere ATP. Hjertet og sentralnervesystemet er spesielt sårbart. Motgiften for cyanidforgiftning er amylnitritt eller natriumnitritt (E250) som frigjør cyanid-ionet.
Kaliumcyanid kan fremstilles i laboratoriet ved å blande saltene kaliumheksacyanoferrat og kaliumkarbonat, og deretter varme opp denne blandingen til saltenes smeltepunkt. I flytende tilstand vil saltene reagere med hverandre og danne kaliumcyanid og grunnstoffet jern.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b kaliumcyanid i GESTIS stoffdatabase Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.