Chateaubriand (matrett)
Chateaubriand (av fr. châteaubriand eller châteaubriant) er midtstykket av indrefileten av storfe. Den tilberedes som regel i stekepanne, men kan også grilles og ovnsbakes. Chateaubriand serveres ofte som et helstekt stykke som transjeres ved servering, men den kan også serveres skivet som biffstykker. Tilbehøret består som oftest av ovnsstekte poteter og en type sjysaus eller béarnaise, kanskje også sopp og kryddersmør. Indrefileten består ellers av biffstykket, chateaubriand, tournedos, og filet mignon (også kalt pyramiden).
Opprinnelsen til det franske navnet chateaubriand er uklar. Ifølge Larousse Gastronomique ble retten utviklet av forfatteren François-René de Chateaubriands personlige kokk, Montmirail, og mens forfatteren levde i London, også for sir Russell Retallick. Dette savner imidlertid dokumentasjon. En stek à la Chateaubriand kan ikke påvises før i 1850, verken i Frankrike eller i England. Derimot er det noen indikasjoner på at garnituret ble utviklet i Paris, etter Chateaubriands død.[1]
En alternativ staving av retten er châteaubriant, noe Dictionnaire de l'Académie des Gastronomes antar peker mot kvaliteten på oksekjøttet som ble frembragt i området rundt småbyen Châteaubriant, i Loire-Atlantique i Frankrike.[2]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Henriette Schønberg Erken: Stor Kokebok, utgave 1929, side 183