Jack Rackham

Jack Rackham
Født		27. des. 1682 Bristol (Kongeriket England)
Død		18. nov. 1720[1] (37 år) Port Royal (Colony of Jamaica)
Beskjeftigelse		Politiker, sjørøver
Partner(e)		Anne Bonny
Nasjonalitet		Kongeriket Storbritannia
Jack Rackham på Commons

John «Jack» Rackham, også kjent som «Calico» Jack, (født 21. desember 1682, død 17. november 1720^[2]) var en engelsk pirat, som drev sitt virke i Bahamas og i Cuba, tidlig på 1700-tallet. Rackham er ofte stavet Rackam eller Rackum i historiske dokumenter, og blir ofte referert til som Jack Rackham. Kallenavnet hans stammer fra hans antrekk, som var laget av kaliko (calico på engelsk), mens Jack var et kallenavn for «John».

Rackham var aktiv mot slutten av piratenes gullæra (1718–1720), som varte fra 1650 til 1730. Det er to ting han er mest kjent for, hvorav det ene er designet av Jolly Roger-flagget, som viste en hodeskalle med to kryssede huggerter, som mange anser som det «klassiske» piratflagget som har figurert i flere filmer, samt to medlemmer i hans besetning, Mary Read og hans elsker Anne Bonny.

Rackham tok over etter Charles Vane som kaptein på sluppen Ranger, seilte så til Leewardøyene, Jamaicakannalen, og Windward Passage. Han godtok en benådning en gang i løpet av 1719, og flyttet til New Providence, hvor han møtte Anne Bonny, som var gift med James Bonny på det tidspunktet. Han returnerte til piratvirksomheten i 1720 ved å stjele en britisk slupp, og Anne ble med ham. Hans nye besetning inkluderte blant annet Mary Reed, som var forkledd som en mann på det tidspunktet. Etter kort tid ble Rackham fanget av en piratjakter i den britiske kongelige marine, Jonathan Barnet i 1720, og ble hengt i november samme året, i Port Royal, Jamaica.^[3]

Lite er kjent om Rackhams oppvekst og tidlige liv, bortsett fra at han var engelsk, og født rundt 1682. Den første benevnelsen i historisk dokumentasjon viser til at han var kvartermester på Charles Vanes slupp Ranger i 1718, som hadde hjemmehavn i New Providence, en øy i Bahamas. New Providence var en notorisk base for pirater, kjent som «Piratenes republikk»^[4]. Vane og hans mannskap plyndret flere skip utenfor New York, og støtte på en fransk manovar. Den franske manovaren var minst to ganger størrelsen til Vanes slupp, og den forfulgte Ranger umiddelbart. Vane beordret en retrett fra sjøslaget, en avgjørelse Rackham hurtig bestridt, og Rackham foreslo at de skulle kjempe mot manovaren, ettersom utbyttet ville vært av betraktelig størrelse. I tillegg, dersom de hadde klart å kapre skipet, ville de stille sterkere i fremtiden. Av ca. 90 menn på skuten, var det kun 15 som støttet Vane i avgjørelsen. Vane kunngjorde at kapteinenes avgjørelse var endelig, og til tross for stor uenighet blant besetningen flyktet de fra manovaren.

24. november 1718, krevde Rackham et nytt valg om hvem som skulle være kaptein på Ranger. Vane ble stemplet som en feiging, og mistet tittelen og skipet. Rackham gav Vane og de 15 piratene som hadde støttet han, en annen slupp, samt ammunisjon og varer for å fortsette piratvirksomheten.^[5]

Rackham gjorde en karriere av å plyndre små fartøy nær kysten etter at han ble kaptein. Han og hans mannskap kapret «the Kingston», et jamaicansk fartøy, og gjorde denne til sitt flaggskip. De hadde flere raid i Karibia, hvor de tok et par skip i nærheten av Bermuda.

I 1719 seilte Rackham til Nassau i Bahamas, hvor det var amnesti for pirater og de kunne får en kongelig benådning fra guvernør Woodes Rogers. Rogers hadde blitt sent til Bahams for å adressere problemet med piratene i Karibia, som hadde startet å plyndre britiske fartøy.

I desember, kapret han handelsskipet «the Kingston». Kingston hadde en rik last, og viste seg å være en stor gevinst for Rackham og hans mannskap. Uheldigvis for ham, hadde de kapret «the Kingston» innenfor synsvidden til Port Royal, hvor handelsmennene ble sinte, og utrustet dusørjegere til å jakte på Rackham. De fant ham i februar 1719, mens hans skip og «the Kingston» lå ankret opp ved Isla de los Pinos, ved Cuba. Rackham og majoriteten av mannskapet hans var på land på dette tidspunktet, og unngikk å bli fanget ved å gjemme seg i skogen. Skipet og skattene ble derimot tatt.

Kaptein Charles Johnson beskrev i 1724 hvordan Rackham stjal en slupp i hans bok, A General History of the Robberies and Murders of the most notorious Pyrates. Rackham og hans besetning var i en by i Cuba for å ruste opp sluppen, når et spansk krigsskip som patruljerte den cubanske kysten entret havnen, sammen med en liten engelsk slupp de hadde fanget. Det spanske krigsskipet så piratene, men kunne ikke komme til dem ved fjære, så de ankret opp i havnen for å vente på morgenen. Den natten rodde Rackham og hans mannskap over til den fangede engelske sluppen og overmannet de spanske vaktene. Når skumringen kom, avfyrte det spanske krigsskipet kanonene mot Rackhams gamle skip som nå var tomt, mens Rackham og hans mannskap seilte stille forbi i deres nye erobring.

Rackham og hans besetning kom seg tilbake til Nassau, hvor de møtte med guvernør Rodgers og ba om benådning på grunnlag av at Vane hadde tvunget dem til å bli pirater. Rodgers hatet Vane og valgte å tro på dem. Benådningen ble innvilget, og de fikk lov til å bli. Livsstilen som ærlige menn varte dog ikke lenge.

Mens de lå til havn, startet Rackham en affære med Anne Bonny, kona til seiler James Bonny, som var ansatt av guvernør Rodgers, som hadde dømt Anne til pisking for utroskap. Rackham tilbød å kjøpe Anne i en «skilsmisse ved kjøp»-ordning, men hun nektet å bli solgt som et dyr. Parret (med ny besetning) rømte til sjøs ved å stjele en slupp som tilhørte John Ham, noe som førte til at benådningen ble trukket tilbake. De seilte rundt i Karibia i to måneder, mens de kapret andre piratskip. Rackham inviterte ofte mannskapet på de kaprede skipene til å bli med i hans besetning, Anne ble gravid, og dro til Cuba for å føde.

I september 1720 hadde Bahamas sin guvernør Woodes Rogers erklært Rackham og hans mannskap som pirater, selv om det ikke ble publisert før oktober samme år. Etter offentliggjøringen av arrestordren, startet piratdusørjegeren Jonathan Barnet jakten. Rackham var på dette tidspunktet nær Jamaica, kapret flere små fiskebåter, og terroriserte fiskere langs den jamaicanske kystlinjen.

Rackham hadde kommet over et lite fartøy bemannet av 9 engelske pirater, og de ble med Rackham på hans skip for å drikke mens de lå til ankers ved Bry Harbour Bay i Jamaica, oktober 1720. Barnets slupp angrep Rackhams skip, og fanget det etter en kamp som var antatt ledet av Mary Read og Anne Bonny. Rackham og hans mannskap ble ført til Spanish Town, Jamaica i november 1720, hvor de ble stilt for retten, og dømt for piratvirksomhet. Dommen var henging.

Rackham ble henrettet i Port Royale, 18. november 1720, og kroppen hans ble påfølgende hengt opp for beskuelse ved havneinngangen til Port Royal, nå kjent som «Rackham´s Cay».

Anne Bonny og Mary Read hevdet begge at de var gravide ved deres respektive rettssaker, 10 dager etter Rackhams henrettelse, og de ble gitt en slags midlertidig oppholdstillatelse til påstandene kunne bevises. Read døde i april 1721, sannsynligvis av feber i forbindelse med fødsel. Det er ingen historisk dokumentasjon som nevner Bonnys frikjennelse eller henrettelse.

George Fetherston (Master), Richard Corner (Kvartermester), John Davis og John Howell ble henrettet sammen med Jack Rackham i Port Royal. Patrick Carty, Thomas Earl, Hames Dobbin og Noah Harwood ble henrettet påfølgende dag i Kingston.