Tistel

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Tistler er en gruppe stive, stikkende urter. Bladene, og ofte også stengelen, har kraftige torner. De unngås derfor av dyr og mennesker og kan danne nesten ugjennomtrengelige bestander, ikke ulikt brennesle.

Tistlene er ikke en naturlig gruppe. De fleste tilhører stammen Cynareae i kurvplantefamilien, men også andre kurvplanter kalles tistel. Strandtistel er et medlem av skjermplantefamilien. De vanlige tistlene i Norge tilhører slektene Cirsium og Carduus. De vokser ofte langs vegkanter og på beitemark.

Dette er en oversikt over planter som kalles «tistel» på norsk. Bare et utvalg av Cirsium- og Carduus-artene i Norge er tatt med; en fullstendig oversikt finnes i artikkelen for hver slekt.

• vegtistelslekta (Cirsium)
  • vegtistel (Cirsium vulgare)
  • kåltistel (Cirsium oleraceum)
  • dvergtistel (Cirsium acaule)
  • hvitbladtistel (Cirsium heterophyllum)
  • myrtistel (Cirsium palustre)
  • åkertistel (Cirsium arvense)
• krusetistelslekta (Carduus)
  • krusetistel (C. crispus subsp. multiflorus)
• stjernetistelslekta (Carlina)
  • stjernetistel (Carlina vulgaris)
  • sølvtistel (Carlina acaulis)
• kuletistelslekta (Echinops)
  • kuletistel (Echinops sphaerocephalus)
• fjelltistel (Saussurea alpina)
• strandtistel (Eryngium maritimum)
• jærtistel (Serratula tinctoria)
• eseltistel (Onopordum acanthium)
• mariatistel (Silybum marianum)
• elfenbenstistel (Ptilostemon afer)
• safrantistel (Carthamus tinctorius)
• gulltistel (Scolymus hispanicus)
• syrisk tistel (Notobasis syriaca)

• B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 636–648. ISBN 978-82-05-42485-2.