[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Ronnie Spector

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Ronnie Spector
FødtVeronica Yvette Bennett
10. aug. 1943[1]Rediger på Wikidata
New York (USA)[1]
Død12. jan. 2022[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Danbury (Connecticut, USA)[3]
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorge Washington Educational Campus
EktefellePhil Spector (1968–1972) (avslutningsårsak: skilsmisse)
SøskenEstelle Bennett
NasjonalitetUSA
Medlem avThe Ronettes
Musikalsk karriere
SjangerDoo-wop, popmusikk, rhythm and blues, soulmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1959–2021
PlateselskapColpix Records, Philles Records, Columbia Records, Apple Records
Nettstedhttps://www.ronniespector.com/
IMDbIMDb
Ronnie Spector på Commons

Ronnie Spector (egentlig Veronica Greenfield, født Veronica Yvette Bennett 10. august 1943, død 12. januar 2022) var en amerikansk vokalist og frontfigur i jentegruppa The Ronettes.

Karakteristikk

Ronnie Spector er blitt kalt «the original bad girl of rock and roll».[4][5]

Oppvekst og karriere

Veronica Yvette Bennett ble født i New York og var meget ung da hun begynte å opptre som sangartist, noe hun ble oppfordret til av nær familie. De andre medlemmene i The Ronettes var hennes søster, Estelle Bennett (1941–2009), og kusinen Nedra Talley. Også disse ble oppmuntret av sine nærmeste til å forsøke en sangkarriere. Dermed slo de seg sammen til en trio.

Jentene i The Ronettes hadde en flerkulturell bakgrunn, i det Bennettenes mor var dels afro-amerikansk, dels Cherokee, mens faren var irsk. Deres kusine, Nedra Talley, hadde derimot afro-amerikanske og puertoricanske aner. Ronnie Spector har selv fortalt at hun på et tidspunkt i barndommen ikke riktig visste sikkert hvilken hudfarge hun hadde.

Ronnie var i årene 1968 til 1974 gift med plateprodusenten Phil Spector. Hun tok i bruk hans familienavn som profesjonelt artistnavn. Ifølge Ronnies selvbiografi Be My Baby: How I Survived Mascara, Miniskirts, and Madness (1989) holdt Phil henne nærmest som fange i eget hjem med svært begrensede muligheter til å ta vare på musikkarrieren. Han var enda så paranoid at han gjemte skoene hennes for at hun ikke skulle kunne forlate huset.

Så sykelig sjalu var Phil Spector da Ronnie turnerte sammen med The Rolling Stones at han ga henne forbud mot å omgås dem. Han var nemlig overbevist om at hun ville benytte enhver anledning til å være ham utro. Hun forteller videre at han uopphørlig tvang henne til å se Citizen Kane for å minne henne om at hun var et null uten ham.

I kjelleren hadde han stående en gullkiste med glasslokk, og i denne truet han å gravlegge henne dersom hun våget prøve å stikke av. Dessuten lå huset alltid i stummende mørke fordi han var redd for at noen utenfor skulle se hans skallede hode. De adopterte tre barn før Phil Spectors herskesyke førte til at ekteskapet havarerte. Det lyktes Ronnie å rømme med den yngste av barna, Donté.[6] En dag i 1972 knuste hun glasset i skyvedøra og vandret ut. Uten sko, som hun var, ble hun kraftig skåret opp på føttene innen hun nådde porten. Hun krevde nå skilsmisse og vendte aldri tilbake. Phil ble senere enslig forsørger for to eldre barn, som var tvillinger.[7] Senere skrev Ronnie i sin selvbiografi: «I can only say that when I left in the early 1970s , I knew that if I didn't leave at that time, I was going to die there».[8] Ronnie og Phil Spector ble separert i 1973, og de ble skilt året etter.

Selvbiografien Be My Baby: How I Survived Mascara, Miniskirts, and Madness som hun skrev sammen med Vince Waldron, ble gjenutgitt som billig pocket 15 år senere. Ronnie Spector bor nå i Connecticut sammen med sin nye ektemann, Jonathan Greenfield, og deres to sønner, Austin Drew og Jason Charles. Hun har opptrådt med sine årlige Ronnie Spector's Christmas (Xmas) Party rundt om i USA siden sent på 1980-tallet og i det siste decenniet i New York City ved B. B. Kings Blues Club & Grill.

Karriere

Utdypende artikkel: The Ronettes

Phil Spector var produsent og manager for The Ronettes. Tidlig på 1960-tallet hadde gruppa stor suksess med sanger som «Be My Baby», «Baby I Love You» og «Walking in the Rain». Gruppa ble oppløst i 1966 og kom ikke sammen igjen før de i 2007 ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Gruppa følte seg sviktet da Phil Spector tok en pause fra dem for å hjelpe Tina Turner til å få en hit med «River Deep - Mountain High» {US #88; a UK #3}. I 1969 kom en singel, sunget av Ronnie, men kreditert som «The Ronettes Featuring the Voice of Veronica», på Herb Alperts A&M med en eldre Ronettes B-side på andre siden. Singelen het «You Came, You Saw, You Conquered», og de andre følte seg fullstendig overflødige.

Tidlig på året i 1971, mens Phil Spector i en periode fungerte som leder av A&R ved Apple Records, fikk Ronnie spille inn singelen «Try Some, Buy Some»/«Tandoori Chicken». Begge sangene var komponert av George Harrison og ble samprodusert av Harrison og Spector. Singelen utkom som Apple 33 i Storbritannia og Apple 1832 i USA.

Selv om singelen ikke klatret høyt på platebarometrene ble den lagt merke til. Ikke minst av John Lennon, som senere samme år ba Phil Spector produsere «Happy Xmas (War Is Over)» for ham. Lennon ønsket nemlig den samme 'Wall of Sound'-effekt, toppet av en mandolinstemme, slik han hadde skapt for «Try Some, Buy Some». Lennon likte også følelsen av rockabilly og sang bade A- og B-siden av Spectors single på sitt eget fødselsdagsselskap i New York, 9. oktober 1971.[9]

Fra 1972 til 1975 skapte Ronnie et nytt Ronnie Spector and the Ronettes med to nye medlemmer. Den ene var Chip Fields, moren til skuespiller Kim Fields).

Billy Joels hit fra 1976, Say Goodbye to Hollywood, skal ha vært inspirert av Ronnie Spector. Ronnie laget en coverversjon av samme i 1977 og ble backed av Bruce Springsteen & the E Street Band.

Ronnie spilte inn sitt første soloalbum i 1980. Det ble produsert av Genya Raven, som ble en forløper til samarbeidet med Joey Ramone senere på 1990-tallet. I 1986 fikk Ronnie gjenoppleve en radiosuksess med vokalisten Eddie Moneys Top 5 hit «Take Me Home Tonight», (hvor hun blir introdusert av Money som synger «just like Ronnie sang (Money)... OH, OH, OH, OH-OH (Ronnie Spector)». Videoen til hit-innspillingen ble kåret til en av årets beste og lagt inn på rotasjon av MTV. På samme tid spilte hun også inn «Tonight You're Mine, Baby» (fra filmen Just One of the Guys) og sang duett med Southside Johnny på «You Mean So Much To Me», skrevet av Bruce Springsteen og produsert av Steven Van Zandt fra E Street Band.

I 1999 utga hun det kritikerroste albumet She Talks to Rainbows, som inneholdt noen eldre coverlåter. Joey Ramone var produsent og opptrådte på scenen sammen med henne for å promotere plata. I 2003 var hun bakgrunnsanger på The Misfits' album Project 1950.

I 2003 saksøkte Ronnie Spector og de andre i The Ronettes Phil Spector for mangelfull betaling av royalties og ble tilkjent USD 3 000 000 etter vilkårene i kontrakten fra 1963.

Ronnie ble sammen med gruppa innlemmet i Vocal Group Hall of Fame i 2004 og The Ronettes i Rock and Roll Hall of Fame i 2007.

Ronnies siste album Last of the Rock Stars (Bad Girl Sounds) ble utgitt for hjemmepublikumet i 2009 og hadde bidrag fra medlemmer av The Raconteurs, Nick Zinner fra The 'Yeah Yeah Yeahs', The Raveonettes, Patti Smith og Keith Richards.

En ny jule-EP kalt Ronnie Spector's Best Christmas Ever ble utgitt på Bad Girl Sounds i november 2010, inneholdende fem nye julesanger.

Galleri

  • Ronnie Spector 1966.
    Ronnie Spector 1966.
  • Ronnie Spector 2000.
    Ronnie Spector 2000.
  • Ronnie Spector 2010.
    Ronnie Spector 2010.
  • Ronnie Spector 2014.
    Ronnie Spector 2014.
  • Ronnie Spector, London 2015.
    Ronnie Spector, London 2015.

Diskografi med Ronettes og som soloartist

  • The Ronettes Featuring Veronica, 1965
  • The Fabulous Ronettes Featuring Veronica, 1965
  • Siren, 1980
  • The Ronettes Greatest Hits – Volume 1, 1981
  • The Ronettes Greatest Hits – Volume 2, 1981
  • Unfinished Business, 1987
  • The Best of The Ronettes, 1992
  • She Talks to Rainbows EP, 1999
  • Something's Gonna Happen, 2003
  • Last of the Rock Stars, 2009

Referanser

  1. ^ a b c The New York Times, Ben Sisario, Joe Coscarelli, «Ronnie Spector, Who Brought Edge to Girl-Group Sound, Dies at 78», utgitt 12. januar 2022, besøkt 13. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ publisert i Le Monde, www.lemonde.fr, utgitt 16. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Last of the Rock Stars by Patrick Donovan (April 12, 2006) theage.com.au
  5. ^ The Ronettes – Inductees (Inducted 2004) Arkivert 20. mars 2007 hos Wayback Machine. – The Vocal Group Hall of Fame Foundation vocalgroup.org
  6. ^ Donté Phillip, født 23. mars 1969; adoptert ni måneder gammel i november 1969.
  7. ^ Louis og Gary Phillip, født 12. mai 1966; adoptert åtte år gamle i 1974.
  8. ^ Ron-Nuts - The mad, vicious life of Phil & Ronnie Spector-By Maureen Callahan (March 7, 2007) New York Post
  9. ^ Et opptak av John Lennon som synger «Try Some, Buy Some» og «Tandoori Chicken» har kun vært å høre på bootlegs.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ronnie_Spector&oldid=23544339»