Praseodym
| Praseodym | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Praseodym | ||
| Symbol | Pr | ||
| Atomnummer | 59 | ||
| Utseende | sølvhvit med gulskjær | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Periode | 6 | ||
| Blokk | f | ||
| Kjemisk serie | lantanoider | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 140,90765 u | ||
| Empirisk atomradius | 185 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 247 pm | ||
| Kovalent atomradius | 165 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f3 6s2 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 21, 8, 2 | ||
| Oksidasjonstilstander | 3, 4 | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 931 °C | ||
| Kokepunkt | 3 520 °C | ||
| Molart volum | 20,8 · 10-6 m3/mol | ||
| Tetthet | 6 640 kg/m3 | ||
| Fordampningsvarme | 296,8 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 6,89 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 1,33 Pa ved 1 070 K | ||
| Lydfart | 2 280 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,13 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 193 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 1,486 · 106 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 12,5 W/(m · K) | ||
Praseodym er et grunnstoff med kjemisk symbol Pr og atomnummer 59.
Historie
I 1841 ble stoffet didymium utskilt fra lantan av den svenske kjemikeren Carl Gustav Mosander. I 1874 konkluderte Per Teodor Cleve at didymium i virkeligheten besto av 2 forskjellige grunnstoff, og i 1879 ble samarium isolert fra didymium av Lecoq de Boisbaudran. Den østerrikske kjemikeren baron Carl Auer von Welsbach separerte i 1885 didymium til 2 grunnstoffer, Praseodym og neodym.
Navnet praseodymium kommer fra de greske ordene prasios, som betyr grønn, og didymos, tvilling eller dobbel.
Egenskaper
Praseodym tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall (gruppe 3 i periodesystemet). Det er mykt sølvfarget metall som oksiderer lett i luft og danner et grønt oksidsjikt som skaller av og blottlegger mer metall for oksidasjon. Praseodym må derfor oppbevares i mineralolje eller i oksygenfri atmosfære. Ved 798 °C forandrer krystallstrukturen seg fra α-praseodyms heksagonale til β-praseodyms kubisk romsentrerte.
Isotoper
Naturlig forekommende praseodym består utelukkende av den stabile isotopen 141Pr. 38 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper er kjent, hvorav 143Pr er den mest stabile med en halveringstid på 13,57 dager. 142Pr har halveringstid på 19,12 timer, og de resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 6 timer, de fleste kortere enn 1 minutt.[1] Isotopenes atommasse varierer fra 121Pr med 120,955364 u til 159Pr med 158,9555 u. De radioaktive isotopene omdannes til cerium-, lantan- og neodym-isotoper.[2]
CAS-nummer: 7440-10-0
Forekomst
Praseodym finnes ikke i ren form naturlig, men finnes i små mengder (9,5 ppm) i jordskorpen, hovedsakelig i mineralene monazitt og bastnäsitt. Andelen av praseodym i disse mineralene er typisk 5%. På verdensbasis anslås praseodym-reservene til å være 4 millioner tonn.
Årlig produseres omkring 2 500 tonn praseodym på verdensbasis, mye av det i form av praseodymoksid.
Anvendelse
- Praseodym brukes i legering med magnesium til metall med høy styrke.
- Legering med kobolt og jern brukes i sterke permanentmagneter.
- Praseodymforbindelser blir brukt for å farge glass og emalje.
- Disse forbindelsene øker også glassets absobering av infrarøde stråler, og brukes i glass på sveisebriller.