[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Placozoer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Placozoer
Nomenklatur
Trichoplax adhaerens
Schulze, 1883
Synonymi
Trichoplacidae,
Tricoplaciformes,
Trichoplacia
Populærnavn
placozoer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkePlacozoa
SlektTrichoplax
Økologi
Habitat: bentisk i hav
Utbredelse: alle hav

Placozoer er en gruppe av enkle, havlevende dyr som deles inn i bare én eller to arter. Den mest kjente arten, Trichoplax adhaerens, er et lite, primitivt dyr som forekommer i marine bunnsubstrat over hele verden. Placoszoer er ekstremt primitive dyr, nesten som en flercellet amøbe.

Bygning og levevis

Kroppen til Tricoplax er vanligvis rundt enhalv til en millimeter, noen ganger opp til tre millimeter lang og bred, men ikke mer enn 25 mikrometer tykk. Arten mangler symmetri og består av noen få tusen celler. Cellene er ikke videre differensiert bortsett fra et skille mellom over- og undersiden. Arten beveger seg ved å krype bortover bunnsubstratet ved hjelp av flimmerhår. Når den finner noe den vil spise, legger den seg over maten og hvelver oversiden, slik at det dannes et hulrom mellom dyret og underlaget. Dette hulrommet fungerer som en mage hvor maten blir fordøyd og næringen tatt av cellene på undersiden.[1]

Formering

Formeringen hos Triciplax kan skje på en av to måter. Voksne store dyr deler seg opp i to, noen ganger tre mindre deler, som hver fortsetter å fungere som et nytt dyr. Seksuell reproduksjon ser ut til å bli utløst av svært høye bestandstetthet. Dyret begynner med å absorbere væske, sveller opp og løsner fra substratet slik at de flyter fritt i vannet. I det beskyttede rommet mellom øvre og nedre cellelag dannes et egg fra cellene på undersiden. Når modning av egget er ferdig, vil resten av dyret løses opp slik at egget frigjøres. Små celler uten flagell som dannes samtidig er tolket til å være sædceller. Selve befruktningen har enda ikke vært observert.[2]

Genetikk

I 2008 ble genomet til Trichoplax kartlagt for første gang. Blant resultatene av undersøkelsen er at organismen har det minste genomet av de flercellede dyrene, men at mange av de grunnleggende biokjemiske prosessene er de samme hos Tricoplax som hos andre dyr.

Nøyaktig hvor disse primitive dyrene hører hjemme i dyreriket hav vært omdiskutert. Selv om de hverken har nerveceller eller muskelceller tyder genetiske undersøkelser tyder på at de er mer i slekt med høyere dyr enn med svamper.[3]

Referanser

  1. ^ Westfall, edited by Frederick W. Harrison, Jane A. (1991). Placozoa, porifera, cnidaria, and ctenophora. New York: Wiley-Liss. s. 13-27. ISBN 0471562246. 
  2. ^ Signorovitch AY, Dellaporta SL, Buss LW (2005). «Molecular signatures for sex in the Placozoa». Proceedings of the National Academy of Sciences. 102 (43): 15518–22. Bibcode:2005PNAS..10215518S. PMC 1266089Åpent tilgjengelig. PMID 16230622. doi:10.1073/pnas.0504031102. 
  3. ^ Srivastava, Mansi; Begovic, Emina; Chapman, Jarrod; Putnam, Nicholas H.; Hellsten, Uffe; Kawashima, Takeshi; Kuo, Alan; Mitros, Therese; Salamov, Asaf; Carpenter, Meredith L.; Signorovitch, Ana Y.; Moreno, Maria A.; Kamm, Kai; Grimwood, Jane; Schmutz, Jeremy; Shapiro, Harris; Grigoriev, Igor V.; Buss, Leo W.; Schierwater, Bernd; Dellaporta, Stephen L.; Rokhsar, Daniel S. (21. august 2008). «The Trichoplax genome and the nature of placozoans». Nature. 454 (7207): 955–960. doi:10.1038/nature07191. Besøkt 26. november 2015. 

Eksterne lenker