Paul Claudel
| Paul Claudel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Paul Louis Charles Claudel 6. aug. 1868[1][2][3][4]  Villeneuve-sur-Fère (Det andre franske keiserdømme)[5] | ||
| Død | 23. feb. 1955[1][2][3][6] (86 år) Paris (Den fjerde franske republikk)[7][5] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker,[8] lyriker,[9][10][8] diplomat, essayist, librettist, skribent,[11] kunsthistoriker[12] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand École libre des sciences politiques | ||
| Ektefelle | Reine Claudel (1906–1956)[13] | ||
| Partner(e) | Rosalie Ścibor-Rylska (1901–)[14][15] | ||
| Far | Louis Prosper Claudel[16] | ||
| Mor | Louise-Athanaïse Cécile Amelie CERVEAUX[16] | ||
| Søsken | Camille Claudel | ||
| Barn | 6 oppføringer
Louise Vetch
Pierre Claudel Henri Claudel Renée Nantet Marie Frégnac-Claudel Reine Paris | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Château de Brangues | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[17][18] | ||
| Medlem av | Académie française (1946–1955) (erstatter: Louis Gillet, erstattet av: Wladimir d'Ormesson)[19] American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste Association France États-Unis | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Æresdoktor ved université Laval (1928)[20] Prix Narcisse Michaut (1913) | ||
| Pseudonym | Delachapelle | ||
| Sjanger | Teater, poesi, essay | ||
| Debut | L'Endormie, drama 1887 | ||
| Debuterte | 1890 | ||
| Aktive år | 1890–1955 | ||
| Viktige verk | Division of Midday, The Satin Slipper, The Story of Tobie and Sara | ||
| Nettsted | http://www.paul-claudel.net/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Paul Claudel (født 6. august 1868, død 23. februar 1955) var fransk forfatter og diplomat. Han var bror til skulptøren Camille Claudel. Paul Claudel ble valgt inn i Académie française den 4. april 1946. Som forfatter tilregnes han den filosofiske og sosialkritiske bevegelse Renouveau catholique.
Liv og virke
Bakgrunn
Claudel vokste opp i det landlige Picardie som sønn av en fritenkende kataster-embedsmann. Moren, Louise født Cerveaux, kom fra Champagne og var av en slekt med katolske bønder og prester. Paul Claudel hadde siste del av skoleårene på Lycée Louis-le-Grand i Paris.
Karriere
Han debuterte 1882 med L'endormie ('Den sovende'). Under en vesper i Notre-Dame de Paris den 25. desember 1886 gjennomgikk han en religiøs omvendelse og ble en brennende katolikk. Han skrev dramaer og lyrikk preget av religiøs mystikk, og han var influert av symbolismen. Blant hans verk kan fremheves dramaene L'Annonce faite à Marie (1912) og Le Soulier de Satin (1929), som utspiller seg i 1500-tallets Spania, samt lyrikkverket Cinq Grandes Odes (1910).
Før han slo inn på den diplomatiske løpebane, vurderte han alvorlig å tre inn som munk i et benediktinerkloster. Som diplomat var han først som visekonsul postert i New York City i 1895, deretter i Shanghai, Peking, Tientsin, Frankfurt am Main fra 1911 samt Hamburg. Deretter var han fra 1916 minister i Rio de Janeiro, i København fra 1919, i Tokyo fra 1921 og i Washington fra 1926.
Claudel var alltid en kontroversiell forfatter i sin levetid og er det fortsatt.[trenger referanse] Hans ivrige katolisisme og hans politiske synspunkter langt ute på høyresiden, gjorde ham upopulær, og gir fortsatt berørsverging i mange sirkler den dag i dag.[trenger referanse] Selv om han var en konservativ av den gamle skolen, var han åpenbart ikke fascist, og han tok avstand fra antisemittiske uttalelser han kom med sine yngre år.[trenger referanse] Hans reaksjon på nazistenes antisemittisme var helt utvetydig.[trenger referanse] Han forfattet et åpent brev til World Jewish Conference og fordømte i 1935 de tyske Nürnberglovene som «avskyelige og stupide». Han var også behjelpelig under krigen til å med å tilrettelegge jøders flukt fra Vichy-Frankrike. Claudel gjorde kjent sitt sinne mot Vichy-regjeringens antijødiske lovgivning, og fikk publisert et brev han sendte til dovedrabbineren Israel Schwartz i 1941 der han uttrykte «den vemmelse, gru og indignasjon som alle anstendige franskmenn og katolikker føler med hensyn til den urett, ødeleggelse og stygge behandling som våre jødiske landsmenn nå er ofre for ... Israel er alltid den eldste sønn av [Guds] løfte, og er i dag den eldste sønn i lidelse».[trenger referanse] Regjeringen gjennomsøkte deretter hans hus og holdt ham under oppsikt. Hans støtte til Charles de Gaulle og de fire franske styrker toppet seg i de seiersode han viet til de Gaulle da Paris ble befridd i 1944.
Han tvangsinnla sin søster Camille Claudel i et psykiatrisk sykehus i mars 1913.[trenger referanse] Der ble hun værende de siste 30 årene av sitt liv, og hun fikk besøk av sin bror syv ganger i løpet av disse årene.[trenger referanse]
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Claudel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Paul, Louis, Charles, Marie Claudel», CTHS person-ID 107251[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 14355, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 11898, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000220, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/14355; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 14355.
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 11898, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 2010, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ (på en) Dictionary of Art Historians, Dictionary of Art Historians-ID claudelp, Wikidata Q17166797, http://arthistorians.info/
- ^ The Peerage person ID p8084.htm#i80840, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nouvelobs.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 136185662[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118969563; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118969563.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7569251, Wikidata Q16744133
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID paul-claudel, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Paul Claudel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Paul Claudel på Internet Movie Database
- (no) Paul Claudel hos Sceneweb
- (en) Paul Claudel hos The Movie Database
- (en) Paul Claudel hos Internet Broadway Database
- (en) Paul Claudel på Discogs
- (en) Paul Claudel på MusicBrainz
- (en) Paul Claudel hos The Peerage
- (en) Paul Claudel – Olympedia
- (en) Ashley, Tim (14. august 2004): «Evil Genius», The Guardian
- (en) Price-Jones, David, (22. mai 2005): «Jews, Arabs and French Diplomacy: A Special Report», Commentary