Lastovo: Forskjell mellom sideversjoner
m robot legger til: sv:Lastovo |
m Korrektur |
||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
[[Fil:Strazica.jpg|thumb|right|Typisk kystlandsskap på lastovo.]] |
[[Fil:Strazica.jpg|thumb|right|Typisk kystlandsskap på lastovo.]] |
||
Trass i store branner i [[1971]] og [[1998]] er rundt 70 % av Lastovo dekket av skog, stort sett [[steineik]], [[aleppofuru]] og middelhavskratt. <ref>Ozimec , Roman. [http://www.vlada.hr/Bulletin/2003/january/life-culture3.htm Lastovo - Islands of tranquility]</ref> Både [[falk]] og [[hauk]] hekker her. i [[middelalderen]] ble falkene ofte fanget og sendt til forskjellige steder i Europa, særleg til [[Napoli]]. Sjølivet er noe av det rikeste i hele Adriaterhavet, og her finnes [[hummer]], [[langunster]], [[blekksprut]] og mange |
Trass i store branner i [[1971]] og [[1998]] er rundt 70 % av Lastovo dekket av skog, stort sett [[steineik]], [[aleppofuru]] og middelhavskratt. <ref>Ozimec , Roman. [http://www.vlada.hr/Bulletin/2003/january/life-culture3.htm Lastovo - Islands of tranquility]</ref> Både [[falk]] og [[hauk]] hekker her. i [[middelalderen]] ble falkene ofte fanget og sendt til forskjellige steder i Europa, særleg til [[Napoli]]. Sjølivet er noe av det rikeste i hele Adriaterhavet, og her finnes [[hummer]], [[langunster]], [[blekksprut]] og mange eksklusive fiskearter som [[St. Petersfisk|sanktpeterfisk]] og [[havabbor]]. |
||
Det høyeste punktet på Lastovo er Hum med en høyde på 417 meter over havet. Det er tre andre topper som er høyere enn 400 meter, Pleševo Brdo, Gumanca og Mali Hum, og ytterligere tretten som er høyere enn 200 meter. <ref name ="jurica"/> Bergartene på øya består av [[kalkstein]] og [[dolomitt]], og det finnes flere grotter på øya. Kystlinja er bratt, og sjøen rundt øya er dyp. På sørkysten ligger det ei vid bukt ved Skrivena Luka, som gir ly mot den iskalde [[bora]]vinden og vestavinden. |
Det høyeste punktet på Lastovo er Hum med en høyde på 417 meter over havet. Det er tre andre topper som er høyere enn 400 meter, Pleševo Brdo, Gumanca og Mali Hum, og ytterligere tretten som er høyere enn 200 meter. <ref name ="jurica"/> Bergartene på øya består av [[kalkstein]] og [[dolomitt]], og det finnes flere grotter på øya. Kystlinja er bratt, og sjøen rundt øya er dyp. På sørkysten ligger det ei vid bukt ved Skrivena Luka, som gir ly mot den iskalde [[bora]]vinden og vestavinden. |
||
Sideversjonen fra 21. mar. 2010 kl. 19:45
| Lastovo | |||
|---|---|---|---|
 Kart over øya | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Adriaterhavet | ||
| Areal | 46,87 km² | ||
| Høyeste punkt | Hum (417) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Kroatia | ||
| Fylke | Split-Dalmatia | ||
| Største bosetning | Lastovo (451) | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 835 (2001) | ||
| Befolkningstetthet | 17,8 | ||
| Posisjon | |||
 Lastovo 42°45′00″N 16°52′00″Ø | |||
Lastovo (italiensk Lagosta, tysk Augusta, latin Augusta Insula, gresk: Ladestanos, illyrisk: Ladest) er ei øy og en kommune i Dubrovnik-Neretva fylke i Kroatia.
Kommunen består av 46 øyar i Adriaterhavet med et totalt folketal på 835, der 93 % er etniske kroater. Landarealet i kommunen er ca 56 km².[1] mens øya har et areal på 46,87 km². Den største landsbyen på øya heter også Lastovo.
Øya er kjent for arkitekturen frå 1400- og 1500-tallet. Det finnes flere relativt små kirker her, som viser den lange romersk-katolske tradisjonen. Av store kulturelle hendingelser finner vi det årlige «Lastovo Poklad», eller karneval.
De naturskjønne omgivelsene trekker til seg mange turister hver sommer. For tida behandler den kroatiske regjeringen et lovforslag som vil gjøre øya og øygruppa om til en naturpark.
Geografi
Øya Lastovo hører til de sentrale dalmatiske øyene. Den ligger 13 km sør for Korčula. Andre øyer i denne gruppa er blant annet Vis, Brač, Hvar, Korčula og Mljet. Øya er rundt 9,8 km lang og opp til 5,8 km bred. [2]
Øygruppa Lastovo består av 46 øyer, inkludert deistørre øyane Sušac, Prežba og Mrčara. Prežba har forbindelse med fastlandet via en bru ved landsbyen Pasadur. Det går daglig hydrofoiler og ferger fra øya til fastlandet ved Split, som også stoppar ved Korčula og Hvar langs ruta.
Landsbyen Lastovo ligg i dei bratte skrentene ovenfor sjøen, noe som er uvanlig sammenlignet med de andre adriatiske øyane, der landsbyene oftest ligger på ved sjøen. Andre landsbyer på øya er blant anna Ubli (også kalt Sveti Petar), Lučica, Zaklopatica, Skrivena Luka og Pasadur.
Trass i store branner i 1971 og 1998 er rundt 70 % av Lastovo dekket av skog, stort sett steineik, aleppofuru og middelhavskratt. [3] Både falk og hauk hekker her. i middelalderen ble falkene ofte fanget og sendt til forskjellige steder i Europa, særleg til Napoli. Sjølivet er noe av det rikeste i hele Adriaterhavet, og her finnes hummer, langunster, blekksprut og mange eksklusive fiskearter som sanktpeterfisk og havabbor.
Det høyeste punktet på Lastovo er Hum med en høyde på 417 meter over havet. Det er tre andre topper som er høyere enn 400 meter, Pleševo Brdo, Gumanca og Mali Hum, og ytterligere tretten som er høyere enn 200 meter. [2] Bergartene på øya består av kalkstein og dolomitt, og det finnes flere grotter på øya. Kystlinja er bratt, og sjøen rundt øya er dyp. På sørkysten ligger det ei vid bukt ved Skrivena Luka, som gir ly mot den iskalde boravinden og vestavinden.
Økonomi
Som på mange andre middelhavsøyer er de viktigste næringsveiene på Lastovo jordbruk og turisme. Det blir blant annet dyrket vindruer og oliven.
Referanser
- ^ http://www.dzs.hr/default_e.htm
- ^ a b Jurica, Antun (2001). Lastovo kroz stoljeća (på kroatisk). Lastovo: Matica hrvatska Ogranak Lastovo. ISBN 953-97232-3-X.
- ^ Ozimec , Roman. Lastovo - Islands of tranquility
Eksterne lenker
- (en) Island of Lastovo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lastovo turistkontor
- Lastovo historie
- Lastovo.net
- Lastovo-Augusta.net
| Istria |  | |
|---|---|---|
| Kvarner | ||
| Nord-Dalmatia | ||
| Sentral-Dalmatia | ||
| Sør-Dalmatia | ||