Klang

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Musikalsk beskriver klangen tonens kvalitet utover tonehøyde. Man bruker begrepet romklang eller etterklang for å beskrive akustiske egenskaper i et rom; hvor lenge en lyd reflekteres fram og tilbake mellom vegger og overflater før den dør ut.

Reverb, eller reverberation, er i utgangspunktet refleksjoner av en lydkilde som blir kastet fra overflate til overflate.

Dette gir følelse av å være i et kunstig rom, for eksempel kan lyden tas opp i et lite rom, men lytteren kan få følese av å være i en kirke, tunnel, toalett osv.

Når vi skaper det på kunstig vis brukes tusenvis av forsinkede fordoblinger av et signal, eller mao. tusenvis av "delayer". Disse synker gradvis i volum. Refleksjonene øker gradvis i amplitude, og tilfører en varm og fyldigere følelse til signalet. På grunn av alle refleksjonene kan klangfargen variere fra originalsignalet (Huber 2010, s. 70-71).

Digitalt eller analogt styrer vi reverb med ulike parametre.

- Decay time, eller reverb time, styres hvor lang tid det tar før signalet synker med 60 dB under originalsignalet. - Difusion styrer overflatene i "rommet" sin refleksjonsevene. - Pre delay styrer størrelsen på "rommet". - I tillegg har reverb ofte innbygd eq som avgjør hvordan man oppfatter "veggene". - Ved hjelp av mix (wet/dry) flytter den innbilte lydkilden fremover eller bakover i rommet. Mix bør stå på 100% ved bruk av reverb som send-effect.

Noen reverb-plugins, for eksempel Oxford Reverb Native, fra Sonnox, har utvidet kontroll over for eksempel størrelse og form på rommet.