Kjepphest
Kjepphest er et leketøy som opprinnelig bare var en kjepp som barn holdt mellom bena og sprang med for å etterligne ridning. Vanligvis ble kjepphesten laget av et kosteskaft og pålimt et utskåret hestehode med tverrpinne som gjorde det lettere å holde. Det ble så malt i mer og mindre naturlige farger. De fineste kjepphestene hadde hjul bak, og sadeloppbygning midt på. Leketøyet var i vanlig bruk til ridehestene forsvant ut av bybildet og trehjulssykkelen overtok.
Uttrykket i overført betydning
Uttrykket «kjepphest» kan også brukes om en fiks idé, noe en er veldig interessert i, en hobby eller et favorittema. «Å ri en kjepphest» kan på tilsvarende måte bety det «å ha dilla» på noe eller være overdrevent ivrig og opptatt av en sak som en stadig nevner.
En av de mest kjente kjepphestene i denne betydningen kan tillegges den romerske senatoren Marcus Porcius Cato den eldre (234-149 f.Kr.) sap hva sker a bagerasom alltid avsluttet sine innlegg i senatet (uansett hva temaet var) med ordene: «Og forøvrig er det min mening at Kartago bør ødelegges». For noen år siden ville en slik adferd ha fått karakteristikken «hakk i plata».
På engelsk kalles kjepphest for hobby-horse eller bare hobby, trolig er en omdanning av navnet Robert. Det engelske ordet for kjepphest har siden gitt oss ordet «hobby» i betydningen «favorittsysselsetting» «yndlingsemne» eller «fritidsinteresse». En variant av den engelske hobby-horse ble brukt som et fast innslag i den gamle Morris-dansen. Også William Shakespeare nevner ordet hobby-horse flere steder i sine skuespill.