Ilja Repin

Iljá Jefimovitsj Répin; Илья́ Ефи́мович Ре́пин
	Selvportrett 1878
Født	24. julijul./ 5. august 1844greg.; Tsjuhujiv, Det russiske keiserdømmet
Død	29. september 1930; Kuokkala, Viborgs län, Finland
Beskjeftigelse	Kunstmaler, billedhugger, essayist, grafiker, lærer
Utdannet ved	Det russiske kunstakademiet (1863–1871)
Ektefelle	Vera Aleksejevna Repina; Natalia Nordman
Mor	Tatjana Repina
Barn	Jurij Repin
Nasjonalitet	Russisk
Gravlagt	Penaty estate
Medlem av	Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1907–1930) (korresponderende medlem)
Utmerkelser	Ridder av Æreslegionen; Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje; Kommandør av Finlands hvite roses orden (1920)
Felt	Maleri, grafikk, skulptur
Elev av	Ivan Kramskoj, Bunakov Ivan Mikhailovich
Periode	Realisme
Kjente verk	«Pramdragere ved Volga» (1873), «Kosakkene skriver til sultanen» (1880) og «Ivan den grusomme med sin døende sønn» (1885)
Off. nettsted	ilya-repin.ru
	Signatur
	Ilja Repin på Commons

Ilja Jefimovitsj Repin (1844-1930) var en russisk maler^[3]^[4] og billedhugger som tilhørte Peredvizjniki-skolen. Hans realistiske verker uttrykte ofte stor psykologisk dybde og fremviste motsetningene i den eksisterende samfunnsordenen. På midten av 1920-tallet ble det etablert en Repin-kult i Sovjetunionen, og Repin ble fremholdt som en modell for sosialist-realistiske malere i Sovjetunionen.

Liv og virke

Bakgrunn

*Påskeprosesjon i Kurskregionen* (1880-83).

Ilja Jefimovitsj Repin (russisk: Илья Ефимович Репин) ble født 24. juli^jul./ 5. august 1844^greg. i Tsjuhujiv^[5]^[6] Tsjuhujiv nær Kharkiv i den ukrainske del av Tsarrussland. Foreldrene var russiske, faren av fattig kosakkslekt, og moren drev en liten landsbyskole. Repin fikk utdannelsen sin ved en kunstskole i St. Petersburg i 1866.

Det russiske kunstakademiet, før kjent som Sankt Petersburgs kunstakademi, er nå faktisk kjent som Ilja Repin-akademiet fordi han ble sett på som en så viktig del av russisk historie og fordi han senere skulle undervise der.

Kunstner

I perioden fra 1873 til 1876 bodde han, på stipend fra kunstakademiet, i Italia og Frankrike. I Paris ble han påvirket av de franske impresjonistene, noe som skulle vises i hans bruk av lys og farge i sine malerier senere. Han ble likevel ikke impresjonist selv; stilen hans ble liggende nærmere de europeiske mesterne, og da særlig Rembrandt.

Gjennom karrieren malte han ofte vanlige mennesker, gjerne bønder og folk fra fattigere kår, selv om han på slutten av sin karriere også malte medlemmer av det russiske aristokratiet, deriblant tsar Nikolaj II.

Repin tegnet sitt eget hus i et område nord for St. Petersburg som etter oktoberrevolusjonen i 1917 skulle bli innlemmet i Finland. Lenin ba ham flytte tilbake til Russland, men Répin avslo; ifølge ham selv fordi han var for gammel for en slik reise. Han døde i Kuokkala i Finland (nå Repino, Leningrad oblast) 29. september 1930 og skapte 541 kunstverk mens han levde.

Galleri

Studenter som leser til eksamen ved Kunstakademiet (1864)
Pramtrekkerne på Volga (1870/1873)
Sadko i undervannsriket (1876)
Historisk portrett, Sofija Aleksejevna (1879)
Epler og blader (1879)
Portrett av Anton Rubinstein (1881)
Fest (1883)
Portrett av Vera Repina, malerens datter (1884)
Portrett av Dmitrij Mendelejev (1885)
«Ivan den grusomme og hans sønn Ivan» (1885)
Portrett av Lev Tolstoj (1887)
Anton Rubinstein (1887)
En uventet hjemkomst (1884-1888)
Nikolas av Myra berger tre uskyldige fra døden (1888)
Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan (1880-1891)
Portrett av Lev Tolstoj (1893)
Portrett av forfatteren Aleksandr Zhirkevitsj (1894)
Tsar Nikolaj II (skisse 1896)
Pavel Tretjakov (1901)
Konstantin Pobedonostsev (skisse 1903)
«Hvilken frihet!» (1903)
Portrett av Lev Tolstoj kort før hans død (1908)
Aleksandr Pusjkin leser sine dikt for gamle Derzhavin (1911)
«17. oktober 1905», feiring av Russlands nye grunnlov (1906–1911)
«Bolsjevikene», (1918)
«Hopak», malerens siste verk (1926)

Referanser

^ ESBE / Repin, Ilja Jefimovitsj^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Suomen valtiokalenteri 1921, side(r) 831^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Ilya Yefimovich Repin | Biography, Art, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 13. februar 2023.
^ «ULAN Full Record Display (Getty Research)». www.getty.edu. Besøkt 13. februar 2023.
^ «Ilya Yefimovich Repin | Biography, Art, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 13. februar 2023.
^ «ULAN Full Record Display (Getty Research)». www.getty.edu. Besøkt 13. februar 2023.

Kilder

Fan Parker and Stephen Jan Parker, Russia on Canvas: Ilya Repin (University Park-London: Pennsylvania State UP, 1980).
Grigory Sternin and others, Ilya Repin: Painting Graphic Arts (Leningrad: Aurora, 1985).
Elizabeth Kridl Valkenier, Ilya Repin and the World of Russian Art (New York: Columbia UP, 1990).

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Ilya Yefimovich Repin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Илья Ефимович Репин – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Ilja Répin i Olga's Gallery
Répins malerier i The Russian Art Gallery
Répins hjem Penaty, nå et museum

[hash-5975106169f50031d2671e180787fc04fcc058a9-1] ESBE / Repin, Ilja Jefimovitsj^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-51ea131e635f2b632ec9e069e3002b9d3336b708-2] Suomen valtiokalenteri 1921, side(r) 831^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] «Ilya Yefimovich Repin | Biography, Art, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 13. februar 2023.

[4] «ULAN Full Record Display (Getty Research)». www.getty.edu. Besøkt 13. februar 2023.

[5] «Ilya Yefimovich Repin | Biography, Art, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 13. februar 2023.

[6] «ULAN Full Record Display (Getty Research)». www.getty.edu. Besøkt 13. februar 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]