Herostratisk berømmelse

Herostratisk berømmelse oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (ufyselig, grufull) udåd og få navnet sitt knyttet til denne.^[1][2]

Uttrykket stammer fra oldtidsbyen Efesos i Anatolia (dagens Tyrkia), der en mann som het Herostratos den 21. juli år 356 f.Kr. brente ned tempelet viet gudinnen Artemis. Artemistempelet i Efesos var et av verdens sju underverker. Herostratos ble pågrepet, og forklarte under avhør han at han hadde gjort ugjerningen bare for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. Borgerne av Efesos var pålagt aldri å nevne hans navn, men ennå i dag er ordet synonymt med å bli kjent på grunn av noe forkastelig.

Etter at historikeren Theopompos skrev om hendelsen i Hellenerne, er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, blant annet av Cicero, Strabon, Valerius Maximus, Geoffrey Chaucer, Miguel de Cervantes, Herman Melville, Fernando Pessoa og Jean-Paul Sartre.

Det Bergenske Magazin gir i 1772 under vignetten «Merkværdige Tildragelser», og med overskriften, «Den nu regierende tydske Keysers Menneske-Kierlighed», rede for begrepet: «Bekiendte blive de nok, end og for Eftertiden; men bekiendte, som Soldaten Herostrat, af det Onde, de have giort Verden.»^[3]

• «The Story Of Herostratic Fame: This day in history: July 21st, 356 BCE», av Cody Trusler, Medium
• «Herostratic Fame: The Psychology Behind Seeking Attention and Its Impact on Financial Behaviour»,av Mduduzi Luthuli