Gjakova

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Gjakova
Land		Kosovo
Ligger ved		Erenik
Postnummer		50000
Areal		586 km²
Befolkning		40 827 (2011)
Bef.tetthet		69,67 innb./km²
Høyde o.h.		360 meter
Gjakova 42°22′57″N 20°26′08″Ø
Gjakova på Commons

Gjakova er den syvende største byen i Kosovo, med sete i Gjakova kommune og Gjakova-distriktet. Byen hadde 40 827 innbyggere per 2011.

Byen Gjakova har vært befolket siden forhistorisk tid.^{[trenger referanse]} I den ottomanske perioden var Gjakova et handelssenter på ruten mellom Shkodër og Konstantinopel. Det var også et av de mest utviklede handelssentrene på Balkan.

Gjakova ble nevnt som en landsby med et marked i det ottomanske registret i 1485, og hadde 54 husholdninger.^[1] De lokale albanerne utviklet stedet til en by i det 16. århundre.^[2][3][4] Den britiske forfatteren Edith Durham bemerket at Gjakova ble grunnlagt av medlemmer av den albanske Mërturi-stammen i det 15.–16. århundre. Etterkommere av Merturi-Vula familien var fortsatt tilstede under hennes besøk i Albania i det første tiåret av det 20. århundre.^[5][6] I det ottomanske registret fra 1485 var landsbyene mellom Junik og Gjakova i Kosovo bebodd av innbyggere med flertall albanske navn.^[7] Mens i det ottomanske registret fra 1571 og 1591 hadde selve byen Gjakova innbyggere med flertall albanske navn.^[8][9]

Den katolske prelat fra Bar, Gjergj Bardhi, rapporterte i 1638 at Gjakova hadde 320 muslimske hjem, 20 katolske og 20 ortdokse og bemerket at området var bebodd av albanere.^[10]

I det 17. århundre nevner Katip Çelebi og Evliya Çelebi dette stedet som Jakovičse, med 2 000 hus og 300 butikker.^[11] I den tidlige perioden av det ottomanske styret var Gjakova og Gjakova kommune en del av Nahiya i Altun-ili.^[12]

Mellom 3. og 6. september 1878 fant det sted voldelige sammenstøt mellom den nasjonalistiske albanske ligaen i Prizren og Det ottomanske riket i Gjakovë. 280 ottomanske soldater drept, inkludert to pasjaer, og ytterligere 300 ble såret.

I mai 1845 etter at Reşid Pasha utropte retten til å bære våpen, begikk 2 000 opprørere fra Gjakova-regionen og Gjakova-stammene Krasniqi, Gashi og Bytyçi opprør. Rundt 8 000 menn drev den ottomanske garnisonen ut av Gjakova.^[13] Ottomanerne undertrykte opprøret, men lyktes ikke med å etablere effektiv kontroll over regionen.^[14]

I 1862 sendte den ottomanske pasja Maxharr tolv divisjoner for å gjennomføre Tanzimat-reformer i Gjakova-fjellene. Under ledelse av Mic Sokoli og Binak Alia organiserte stammene Krasniqi, Gashi, Bytyçi og Nikaj-Mertur en motstand nær Bujan. Rebellene ble forsterket av styrkene i Shala, ledet av Mark Lula. Etter betydelige kamper klarte de å beseire den ottomanske styrken og fordrive den fra høylandet.^[15]

Lokale ledere, som Sulejman Aga av Botushë, organiserte motstand og bevegelser for uavhengighet mot ottomanerne gjennom hele det 19. og 20. århundre. Et slikt opprør samlet 5 000–6 000 krigere ledet av Sulejman Aga Batusha utenfor Gjakova og angrep garnisonen i et forsøk på å komme inn i byen.^[16] I 1904 ble ti ottomanske bataljoner ledsaget av artilleri sendt til Gjakova for å undertrykke opprøret. Shemsi Pasha og ottomanerne ble deretter beordret til å vurdere husdyrbesittelsene og å påtvinge de lokale albanerne tunge skatter som reaksjon på opprøret, og fiendtlighetene ble ledsaget av tvangsinnkreving av skatter fra den lokale befolkningen og ødeleggelse av hele landsbyer i Gjakova-regionen av osmanske styrker. Ved ankomst til Botusha begynte Shemsi Pasha, med fem bataljoner og artilleri å bombe husene. Ottomanerne ble møtt av 300 albanske motstandskrigere ledet av Sulejman Aga Batusha. Motstandskrigerne hadde 35 døde eller såret, men ottomanerne mistet over 80 soldater. Ytterligere 300 krigere ankom og omringet den ottomanske styrken, men kunne ikke gjøre ende på den ennå, da ottomanerne var tallmessig overlegne og godt posisjonert med kanoner. 2 000 menn skulle til slutt samle seg for å bekjempe tyrkerne, og den ottomanske regjeringen sendte atten bataljoner ledsaget av artilleri for å undertrykke dette nye opprøret. En rekke etterfølgende slag fulgte i Gjakova-regionen, som resulterte i over 900 døde ottomanske soldater samt to bimbasjis^[klargjør] og et dusin offiserer, mens de albanske tapene beløp seg til 170. Shakir Pasha ble dermed beordret til å trekke seg tilbake.^{[17][18][19][20][21]}

I år 1485 så var selve Gjakova og Gjakova regionen en del av Nahija Altun-Ili.^[22][23][24] Ifølge historikere utviklet Gjakova seg til en by på 1500-tallet.^[3][25]