Dominique de Villepin

Dominique de Villepin
Født	Dominique Marie François René Galouzeau de Villepin; 14. nov. 1953 (70 år); Rabat
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, skribent, advokat
Embete	Frankrikes statsminister (2005–2007); utenriksminister (2002–2004); secrétaire général de la présidence de la République (1995–2002); innenriksminister (2004–2005); utenriksminister (2002–2002) ;
Utdannet ved	6 oppføringer Sciences Po; Universitetet i Paris, Sorbonne; École nationale d'administration (1978–1980); Université Paris-Nanterre; Université Panthéon-Assas; Lycée Stendhal de Milan
Ektefelle	Marie-Laure de Villepin
Far	Xavier de Villepin
Mor	Yvonne Hétier
Søsken	Patrick de Villepin; Véronique Albanel
Barn	Marie Steiss; Arthur de Villepin; Victoire de Villepin
Parti	Union pour un mouvement populaire (2002–2011); Rassemblement pour la République (1977–2002); République solidaire (2010–2011)
Nasjonalitet	Frankrike
Utmerkelser	16 oppføringer Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2005); Kommandørstorkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden; Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden; 2. klasse av Trestjerneordenen; Prix de la langue française (2003); Storkorset av Infante Dom Henriks orden; Storoffiser av Stjerneordenen; Litauens fortjenstorden; Storkors av republikken Polens fortjenstorden; Prix Premier-Empire (2001); Prix d'Académie; Arbeidets æresorden; Pierre Lafue Prize (2009); Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden; Storkors av Den sivile fortjenstorden (2006); Kommandør av Æreslegionen (2023)
	Dominique de Villepin på Commons

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Dominique de Villepin, fullt navn Dominique Marie François René Galouzeau de Villepin (født 14. november 1953 i Rabat i Marokko) er en fransk politiker. Han var Frankrikes statsminister fra 31. mai 2005 til 17. mai 2007.^[12] Før han ble statsminister var han utenriksminister (7. mai 2002–31. mars 2004) og deretter innenriksminister. Som utenriksminister uttalte han seg skarpt mot USAs invasjon av Irak.^[12] Villepin var medlem av det konservative gaullistpartiet Union pour un mouvement populaire (UMP), som før 2002 het Rassemblement pour la République (RPR). Etter konflikt med UMPs leder Nicolas Sarkozy startet han i juni 2010 sentrum-høyre-partiet Republique Solidaire. Han har blant annet studert ved ENA, og arbeidet før han ble minister i embedsverket og som diplomat. Han har aldri vært folkevalgt.^[12]

Liv og virke

Karriere

Etter magistereksamen ved École nationale d'administration (ENA) og Institut d'études politiques de Paris i litteratur og rettsvitenskap hadde Villepin en kortvarig diplomatisk karriere.

På 1980-tallet ble han presentert for Jacques Chirac og ble hans utenrikspolitiske rådgiver. Villepin ble i 1993 utnevnt til statssekretær for utenriksminister Alain Juppé i Édouard Balladurs regjering.

Utenriks- og statsminister

I 2002 ble Villepin utnevnt til utenriksminister, og to år senere ble han istedet innenriksminister.

To dager etter folkeavstemningen om Den europeiske konstitusjon 29. mai 2005, fratrådte Jean-Pierre Raffarin som statsminister, og Villepin ble utnevnt til hans etterfølger.

Villepin gikk av som statsminister i samband med Sarkozys tiltredelse som president, og ble etterfulgt av François Fillon.

Nytt parti

Den 19. juni 2010 offentliggjorde Villepin dannelsen av et nytt parti, Solidarisk republikk.

Utmerkelser

Villepin ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.^[13]

Bibliografi

2001 : Les Cent-Jours ou l'esprit de sacrifice" (ed. Perrin) om Napoleons endelikt.
2002 : Le cri de la gargouille (ed. Albin Michel)
2003 : Éloge des voleurs de feu (ed. NRF-Gallimard)
2003 : Forord til Vers un nouveau monde? (ed. Stanley Hoffmann)
2003 : Forord til Aventuriers du monde 1866-1914: Les grands explorateurs français au temps des premiers photographes"
2004 : Le requin et la mouette

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dominique-de-Villepin, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=dominique;n=galouzeau+de+villepin, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, oppført som Dominique De Villepin, GeneaStar person-ID galouzeaudevillepind^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id villepin-dominique-galouzeau-de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.legifrance.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.republicain-lorrain.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lexpress.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.legifrance.gouv.fr, rettsgrunnlag Code de la Légion d'honneur, de la médaille militaire et de l'ordre national du Mérite^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-2006-5566^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NOR PRER2312781D, www.legifrance.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Caroline Wyatt (28. januar 2011): Profile: Dominique de Villepin Profile: Dominique de Villepin BBC, hentet 3. juni 2013
^ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 657.

Eksterne lenker

(en) Dominique de Villepin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dominique de Villepin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dominique de Villepin på Internet Movie Database
(en) Dominique de Villepin hos The Movie Database
(fr) Dominique de Villepin på X (tidligere Twitter)

Wikiquote: Dominique de Villepin – sitater

Forgjenger Jean-Pierre Raffarin	Frankrikes statsminister 2005–2007	Etterfølger François Fillon
Forgjenger Nicolas Sarkozy	Frankrikes innenriksminister 2004–2005	Etterfølger Nicolas Sarkozy
Forgjenger Hubert Védrine	Frankrikes utenriksminister 2002–2004	Etterfølger Michel Barnier

[hash-93982addc45794dce10146f23d9840ada881b01b-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dominique-de-Villepin, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-108d8ca070099e4b871e1d28cc6c546be66c1813-2] Roglo, Roglo person ID p=dominique;n=galouzeau+de+villepin, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a051a84a862f655ac3912f23be5b3e86445ed680-3] GeneaStar, oppført som Dominique De Villepin, GeneaStar person-ID galouzeaudevillepind^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dc23c820097a63338a26ac29feacb3c091f14c5f-4] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id villepin-dominique-galouzeau-de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-98a47fc47b0aa99fdbbab5c2966ecfa74fd77898-5] www.legifrance.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d6aed22c9a39c7a8884ea99207fa0e948603cd7a-6] www.republicain-lorrain.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b5c265912fff51505f6b5627a8426cd167fe5580-7] www.lexpress.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e016698fedcae2bbd068fb450d477d2c28619b3f-8] www.legifrance.gouv.fr, rettsgrunnlag Code de la Légion d'honneur, de la médaille militaire et de l'ordre national du Mérite^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f2a50e0c445c3cd9024e1d142ef752db4cdd3b5-9] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1447bb3aa5547e726ecfa90228ca6b41179dc972-10] BOE ID BOE-A-2006-5566^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-43062814366b032094184bbe6b320ba0ca022979-11] NOR PRER2312781D, www.legifrance.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[bbc-12] Caroline Wyatt (28. januar 2011): Profile: Dominique de Villepin Profile: Dominique de Villepin BBC, hentet 3. juni 2013

[13] Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 657.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]