Dioecesis

Dioecesis (latin, fra gresk: Dioikesis, διοίκησις, «administrasjon»)^[1] i sin opprinnelige betydning er ordet for den offentlige forvaltning - særlig for den statlige finansforvaltning. I Athen er embedsbetegnelsen epi tei dioikesei («om forvaltningen») dokumentert fra annen halvdel av 300-tallet f.Kr. Her kan det ha dreiet seg om enten en enkelt høyeste forvaltningsembedsmann, eller et gremium.

I Romerriket ble uttrykket til tider benyttet om forvaltningsområder (territorielle), som hos Marcus Tullius Cicero i en omtale av lilleasiatiske områder.

Bredere bruk fikk begrepet først i senantikken:

Romerriket var først inndelt i 46 provinser. Keiser Diokletian delte i år 300 e.Kr. disse opp i mindre provinser, slik at det så var så mange som 101 provinser. Disse ble i sin tid sammenfattet/underordnet under dioceses. Toppledelsen for diøsesene (og provinsene) besto av var en vicarius [dioeceseos].

Laterculus Veronensis, som gjengir den diokletianske inndeling, oppgir de følgende tolv diøseser:

• Dioecesis Africae (7 provinser)
• Dioecesis Asiana (9)
• Dioecesis Britanniae (4)
• Dioecesis Galliae (8)
• Dioecesis Hispaniae (6)
• Dioecesis Italiae (12)
• Dioecesis Moesiae (11)
• Dioecesis Orientis (17)
• Dioecesis Pannoniarum (7)
• Dioecesis Pontica (7)
• Dioecesis Thraciarum (6)
• Dioecesis Viennensis (7)

Etter rikets deling i 395 så strukturen med fire prefekturer, 15 diøseser og 119 provinser slik ut:

• Det østromerske rike
  • Prafectus praetorio per Orientem
    • Dioecesis Aegypti (6 provinser)
    • Dioecesis Orientis (15)
    • Dioecesis Pontica (13)
    • Dioecesis Asiana (9)
    • Dioecesis Thraciarum (6)
  • Praefectus praetorio per Illyricum
    • Dioecesis Macedoniae (7)
    • Dioecesis Daciae (5)
• Det vestromerske rike
  • Praefectus praetorio per Italiam et Africam / Italiae et Africae
    • Dioecesis Pannoniarum (7)
    • Dioecesis Italiae Annonariae (7)
    • Dioecesis Italiae Suburbicariae (10)
    • Dioecesis Africae (6)
  • Praefectus praetorio Galliarum
    • Dioecesis Britanniae (4)
    • Dioecesis Galliae (10)
    • Dioecesis Septem Provinciarum (7)
    • Dioecesis Hispaniae (7)

Endringer: Oriens (den romerske prefektur Orientis) var blitt delt i Orientis og Aegyptus. Moesia i Macedonia og Dacia. Italia i Italia Annonariae og Italia Suburbicariae. Viennensis fikk som nytt navn Septem Provinciae.

I Østromerriket ble den senantikke diøsesanstruktur først oppgitt til gunst for forvaltningsenheten thema, og etter den islamske ekspansjon (ca 630). I Vestromerriket var diøsesestrukturen oppgitt tidligere.

Andre kirkder til riksinndelingen i dioceses er Polemius Silvius' Laterculus, Notitia Dignitatum, og Hierokles' Synekdemos.

Mellomstillingen fremgår av Prefektur – Diøsese – Provins-strukturen. Fuknsjonene var:

• rettslig førsteinstans i saker som har betydning for provinsnivået
• Oppsyn og kontroll over provinsene
• Klageinstans

• Noethlichs, Karl Leo (1982): Zur Entstehung der Diözese als Mittelinstanz des spätrömischen Verwaltungssystems. I: Historia. bind 31, s. 70–81.